FAMILIEGJENFORENING: Olaf Thommessen skriver i Dagbladet 1. oktober at Norge ikke bør tvinge vår kultur for kjærlighetsekteskap på innvandrerminoritetene. Dette er kulturrelativisme av verste sort. Hvis man har som utgangspunkt at alle kulturer må forstås ut fra sine egne premisser, og derved er like bra uavhengig av brutalitetsnivå, blir det umulig å ta avstand fra kulturelle fenomener som tvangsekteskap, religiøst begrunnede diktaturer, kjønnslemlestelse og æresdrap.

Det motsatte av kulturrelativisme er troen på universelle verdier, noe som burde ha vært Thommessens innfallsvinkel til problemet med tvangsgifting. Når de grunnleggende menneskerettighetene er listet opp i Den Universelle Menneskerettighetserklæringen er det nettopp fordi rettighetene er universelle og uavhengig av de ulike kulturenes egne premisser.

I DAG HENTER rundt 75 % av innvandrerne fra Pakistan, Tyrkia og Marokko ektefelle fra hjemlandet. For 2. generasjon skjer det i enda større omfang. I 2004 var gjennomsnittlig giftealder for førstegangsgifte i Norge over 30 år, mens gjennomsnittlig giftealder for 2. generasjons innvandrere som henter ektefelle i land som Pakistan og Tyrkia, var 20 - 22 år. En 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle vil sammen med tilknytningskravet derfor være et svært effektivt tiltak mot tvangsekteskap. Aldersgrensen vil bare ramme et lite mindretall av kjærlighetsekteskap på tvers av grensene, blant annet fordi personer fra samtlige EU/Schengen-land er fritatt.

De eneste som tjener på Venstre og Olaf Thommessens politikk er de reaksjonære innvandrergruppene som ikke vil gi sine barn den friheten de fortjener.