I ALLE HJØRNER av verden var oppmerksomheten rettet mot paven da han entret arenaen for å delta i den foreløpig siste kampen under «verdensmesterskapet i ordbruk» mellom kristendommen og islam. Overalt blir disse kampene, der «sivilisasjonene støter sammen», fulgt med spenning - bare ikke på styrerommene i den vestlige finansverdenen. Siden 11. september har banker og finansinstitusjoner vært travelt opptatt med å pleie kontakten med islamske lærde, som har fått sekssifrede honorarer for å utstede fatwaer, religiøse kunngjøringer. Hensikten har vært å legitimere produkter som er i strid med sharia. Og bestrebelsene har begynt å bære frukter. I juni 2006 kunngjorde den britiske banken Lloyds TSD at den vil tilby muslimvennlige tjenester over hele Storbritannia. «Fra og med i dag har Storbritannias to millioner muslimer mulighet til å åpne en brukskonto og ta opp lån som er i tråd med den islamske loven (sharia) i samtlige av våre 2000 filialer,» sa banken. I 2006 åpnet Deutsche Bank et såkalt «islamsk vindu» i London - et eget opplegg for bankens muslimske kunder. Men ifølge Financial Times skal denne virksomheten «holdes strengt atskilt fra resten av banken».

SELV OM DISKUSJONEN om et islamsk bankvesen hadde pågått i en årrekke, var det først etter oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet at ideen om egne banker for muslimer ble realisert. (Vestlige land ble hardt rammet av oljeboikott og prisøkning, mens oljerike araberstater tjente enorme summer på krisen, red.anm.) Med utgangspunkt i sharia trakk lovkyndige og lærde opp retningslinjene for de nye bankene. Sharia-økonomien bygger på et tett og høyst uvanlig samarbeid mellom rike muslimer og lærde innen islam. Kompaniskapet mellom den økonomiske eliten og de religiøse lederne er et unikt fenomen innen moderne økonomi. Men i dag er vestlige banker og muslimske lærde i ferd å inngå et tilsvarende partnerskap.

SAMHOLD OG SAMARBEID ligger til grunn for all økonomisk tenkning innen islam. Ideen om partnerskap skriver seg fra forestillingen om «umma» - det islamske fellesskapet, som omfatter alle som bekjenner seg til islam. Umma blir sett på som en samlet enhet, som puster, tenker og ber med én stemme. Det er islams indre sjel. Kompaniskap er også selve livsnerven i islamsk økonomi. Filosofien går blant annet ut på at den som låner ut penger har plikt til å bære en del av låntakerens risiko (noe som i praksis gjør dem til partnere). På dette punktet er finansmarkedet i den vestlige del av verden preget av helt andre holdninger. Her handler det om å sikre seg størst mulig profitt og for enhver pris unngå tap, blant annet gjennom risikospredning og ansvarsfraskrivelse. Det er individet og den evige jakten på personlig rikdom som teller, ikke begreper som fellesskap og delt risiko. Men penger må også settes i omløp. Ettersom renter av investert kapital, «riba», er strengt forbudt etter islamsk lov, må aktørene innen bank og finans finne andre inntektskilder, som royalties og fortjeneste ved kjøp og salg.

DET ER SPESIELT TO dramatiske hendelser som har fått betydning for utviklingen av den islamske finansvirksomheten: den økonomiske krisen som rammet Asia i 1997 og terrorangrepene i USA 11. september 2001. Førstnevnte førte til tøffe økonomiske tiltak, sistnevnte til «kapitalflukt» fra vestlige finansforetak. Og det var Malaysia, et muslimsk land, som banet vei for de store forandringene.

Under Asia-krisen i 1997 avslo den malaysiske statsministeren Mahathir Mohamad et tilbud om hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF). I full offentlighet tordnet han mot internasjonale valutaspekulanter og anklaget dem for å ødelegge et rikt muslimsk land i rask vekst. Mahathir avsluttet med å spille ut sitt høyeste kort: «gharar», islamsk forbud mot spekulasjon. Malaysia var offer for grådige forretningsfolk, var hans budskap til den muslimske verden. Enda mer oppsiktsvekkende var rettferdiggjøringen av hans oppførsel. «Å sende bud på IMF, ville ha vært en katastrofe for Malaysias umma,» sa han i en tale under mottakelsen av en pris fra det amerikanske finanshuset LARIBA (som oppmuntrer til bankvirksomhet i tråd med sharia, red.anm.). Ved å sette det muslimske fellesskapets interesser høyere enn markedsøkonomiske prinsipper, hadde Mahathir minnet muslimske investorer på at styrken i islamsk økonomi ligger i partnerskap. Derfor fortsatte penger fra Golfen å strømme inn i landet mens krisen i Malaysia var på sitt verste. Nå gikk det slag i slag: Malaysia innførte restriksjoner på kapitalbevegelser, den malaysiske valutaen ble verdiløs i utlandet, sjefen for sentralbanken måtte gå, tidligere finansminister og visestatsminister Anwar Ibrahim fikk sparken og ble arrestert. Ved utgangen av 1998 la Malaysias sentralbank Bank Negara fram prognoser for neste års bruttonasjonalprodukt, som viste en nedgang i veksten - 2,8 prosent.

MALAYSIA HADDE VENDT ryggen til vestlige kapitalinteresser. Nå var det for sent å snu. I årene som fulgte skulle det bygges opp et alternativt finansieringssystem basert på sharia. Da al-Qaida braste inn i Twin Towers i 2001, hadde Malaysia utviklet et rimelig avansert islamsk banksystem. Terrorangrepet fikk en rekke muslimske investorer til å islamisere sin portefølje. Med patriotloven som fulgte i kjølvannet av 11. september og åpnet for strenge kontroller, visumrestriksjoner og frysing av bankkontoer, vendte muslimske investorer seg til land som kunne tilby islamske finansprodukter og tjenester. Malaysia var klar til å ta imot dem. Siden den gang har det malaysiske finansmarkedet vært preget av sterk vekst. Ifølge kredittratingbyrået Moody,s ble 41 milliarder dollar i islamske obligasjoner utstedt i 2004. Av disse ble i alt 30 milliarder dollar (75 prosent) utstedt i Malaysia og bare 11 milliarder i Gulfen.

MENS HELE VERDENS oppmerksomhet er rettet mot ordkampen mellom øst og vest, kan finansaktørene uforstyrret inngå sine lønnsomme allianser. På det globale finansmarkedet er det den islamske sektoren som vokser raskest. Potensialet er enormt; alle tradisjonelle finansprodukter kan formes til et finansielt instrument i tråd med sharia - mikrofinans, pantelån, olje- og gassleting, brobygging, til og med sponsing av idrettsaktiviteter. Det er innenfor denne sektoren man finner mest dynamikk, nyskapning og fleksibilitet. Med en virksomhet i 70 land og et sted mellom 500 og 700 milliarder dollar i aktiva, ligger alt til rette for en kraftig vekst. Analytikere regner med at mer enn én milliard muslimer er rede til å ta del i denne virksomheten, og prognosene for 2008 viser én billion dollar i aktiva - om lag fire prosent av verdensøkonomien.

I motsetning til det mange tror, er vestlige banker den største drivkraften bak en slik vekst. Verdens tre største banker rangert etter aktiva i 2005, var UBS i Sveits (1533 milliarder dollar), Citigroup i USA (1484 milliarder dollar) og Mizuho Financial Group i Japan (1296 milliarder dollar). Bank of America lå på tiende plass med 1110 milliarder dollar i aktiva, som er 400 prosent større enn de islamske finansinstitusjonenes aktiva til sammen.

De som ønsker kamper der «sivilisasjonene støter sammen», vet kanskje ikke om deres egne banker har lagt om driften etter islamsk lov. Kanskje de bør reflektere litt over den lærdom vi kan trekke av utviklingen på det internasjonale finansmarkedet: Når det innskrenker seg til penger, er vi alle like.

Oversatt av Marit Jahreie.