AIDS: Barna er den glemte siden av aidskrisen og en av de glemte krisene som vies oppmerksomhet i årets TV-aksjon som går av stabelen i dag. Hvert minutt dør et barn av aids. 2,3 millioner barn er smittet av hiv, de fleste av dem lever i Afrika sør for Sahara. På grunn av dårlig tilpassede medisiner og tester for barn i fattige land, er det på verdensbasis bare 5 % av dem som har akutt behov for behandling, som får slik behandling.

Hver eneste dag møter Leger Uten Grenser pasienter med hiv/aids. Inntil for få år siden var det en utbredt holdning at det ikke var mulig å behandle hiv/aids i fattige land. For oss er det totalt uakseptabelt å holde tilbake livreddende medisiner til mennesker som vil dø uten slik behandling. Man kan ikke kurere aids, men med moderne hiv-behandling holdes sykdommen i sjakk slik at hiv-positive kan leve normale liv.

HALVPARTEN av barna med aids i fattige land dør før de fyller 2 år fordi det mangler diagnostikk og medisiner tilpasset dem. Som leger i felt har vi selv møtt barn der vi har mistenkt hiv/aids, men der vi verken fikk stilt sikker diagnose eller gitt behandling. Det er enormt frustrerende å være lege i en slik situasjon. Uten behandling dør barna. Man vet at behandling finnes, men den er ikke tilgjengelig for dem som trenger det aller mest.

Årsaken til mangelen på tilpassede hiv-medisiner og diagnostikk er at hiv-smittede barn i fattige land ikke utgjør et lukrativt marked. Av de 540.000 barna som ble smittet av hiv i 2005, så lever 470.000 i Afrika, mens kun 700 i Europa eller Nord Amerika. Det er positivt at tallene er lave i den vestlige delen av verden, men det forteller at det er en enorm skjevfordeling av ressursene. Med stadig flere nye hiv-smittede barn i utviklingsland vil dette gapet bare bli større.

DET ER legemiddelindustrien som for det meste styrer utviklingen av nye medisiner og de tjener ikke penger på denne gruppen pasienter. Derfor er det en nærmest total mangel på forskning og utvikling av spesialtilpasset behandling og diagnoseverktøy for hiv-smittede pasienter i fattige land.

Det er altså 1400 barn som dør hver eneste dag av aids! Dersom man som lege feiler i å stille diagnosen hiv/aids på et barn her hjemme i Norge, eller unnlater å gi behandling, mister man sannsynligvis legelisensen og blir utsatt for en stor erstatningssak, og det med rette. Men de 1400 barna som dør hver eneste dag av aids har ikke den samme beskyttelsen. Det er nærmest en stilltiende aksept blant politikere og bistandsbyråkrater for at fattige barn må dø av aids.

FOR OSS i Leger Uten Grenser er dette rystende. Det er faktisk mulig å gi god og effektiv behandling selv med dagens dårlig utviklede medisiner tilpasset barn. Under den siste aidskonferansen i Toronto fremla vi resultater av studier der hiv-smittede barn i fattige land har fått behandling. Kliniske data fra 3754 barn under 13 år som blir behandlet i Leger Uten Grensers prosjekter i 14 land, viser at behandling av barn er svært effektivt. 80 % av barna tok fortsatt medisiner etter to år, og de hadde få komplikasjoner underveis.

Men det er mange hindringer som gjør behandlingen vanskelig, spesielt for lokale aktører. Medisinene er dyre og lite tilpasset ressursfattige omgivelser. Da det ikke finnes spesifikke doseringer for barn, blir barna behandlet ved å knuse tabletter som er beregnet for voksne. Dette er ikke uten risiko. Man risikerer enten å gi for stor dose med fare for giftige bivirkninger eller for liten dose med fare for utvikling av motstandsdyktige virus.

Legemiddelindustrien satser lite på utvikling av aidsmedisiner for barn. Mange selskaper studerer ikke engang effekten hos barn av allerede eksisterende medisiner. Fordi de fleste barn med hiv bor i fattige land, er markedet for lite lukrativt. Medisinene som finnes er dyre, smaker ofte bittert og må lagres kjølig, som gjør behandling i ressursfattige områder vanskelig. Det som trengs er såkalte kombinasjonstabletter med tre virksomme medisiner i en pille, noe som allerede eksisterer for voksne. Med slike medisiner tilpasset barn vil det være mulig å behandle langt flere. Det er uakseptabelt at dette neglisjeres av legemiddelindustrien.

DERFOR JOBBER også Leger Uten Grenser for at både nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner må ta større ansvar for utviklingen. Man kan ikke la all forskning og utvikling styres etter profittbehovet til private kommersielle interesser.

Et annet problem er diagnostikken. Det finnes ingen enkle, billige metoder for å diagnostisere hiv hos barn under 18 måneder. Man klarer ikke med de tilgjengelige metodene å skille mellom morens og barnets hiv-antistoffer. Ni av ti barn blir smittet av viruset ved overføring fra mor til barn i forbindelse med graviditet, fødsel eller amming. Utstyr til diagnostikk som brukes i rike land koster 20.000 dollar og krever spesialkompetanse. Det trengs en enkel, rask og billig analyse for å påvise hiv hos barn. Leger Uten Grenser har derfor valgt å gå nye veier ved å støtte et forskningsprosjekt på diagnoseverktøy for hiv hos barn. Normalt deltar ikke Leger Uten Grenser i utvikling av diagnostiske verktøy, men i frustrasjon over manglende kommersiell satsning har vi likevel handlet utradisjonelt for å kunne hjelpe våre aller minste pasienter.

VI ØNSKER at også norske myndigheter skal engasjere seg og ha en aktiv politikk og utøve innflytelse i de internasjonale foraene der Norge kan delta.

Norske myndigheter jobber allerede for å bedre barns helse og redusere barnedødeligheten i verden. Blant annet har de engasjert seg sterkt i den Globale Vaksinealliansen (GAVI) for å sørge for at flere barn blir vaksinert. Norge støtter GAVI med 500 millioner kroner i året.

Det er WHO som gir retningslinjer for aidsbehandling. Om WHO hadde kommet med klare retningslinjer for flere år siden kunne mange av problemene rundt behandling av barn vært unngått. Det er ennå ikke for sent. Norge har et aktivt engasjement i Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette engasjementet kan brukes til å øke fokus på barn smittet med hiv/aids.

SAMTIDIG HAR Norge kontakt med mange ulike aktører, både statlige og frivillige, innen for hiv/aidsproblematikken. Norge kan bruke sin rolle i dette nettverket for å øke fokus på manglende medisiner og diagnostikk for hiv-smittede barn.

Norske myndigheter kan gå i bresjen for å innbefatte de glemte barna i FNs tusenårsmål nummer 6 om bekjempelse av aids.

Uten noen til å tale for seg, har disse barna vært de stille ofrene for aids-epidemien. Nå er det på tide å rekke dem en hjelpende hånd.