Storslått fra divatradisjonen, ved en av dem.

5

Homage. The Age of the Diva

  • Artist: Marjinskij-teatrets orkester, dir.: Valery Giergiev
CD: Hun er ikke smålåten, Renée Fleming, på den siste utgivelsen sin på Decca, «The Age of the Diva». Der går hun sporene opp etter musikkhistoriens virkelig store divaer, drevet av nysgjerrighet for hva de sto for og hva de sang. Hun har godt reisefølge, backet opp som hun er av en av de store dirigentpersonlighetene i vår tid, russeren Valery Giergiev, i spissen for orkestret ved St. Petersburgs legendariske Marjinskij-teater.

Det kan hun så visst gjøre, som diva i sin egen rett, om enn uten primadonnanykker. Det er som vi hører at hun svulmer, liksom går opp i format og fyller sangene helt ut, i nummer etter nummer. Det henger også sammen med at stemmen har utviklet seg, blitt større og fyldigere, men ikke nødvendigvis bedre. For det dreier seg også om forvandlinger som hører til naturens og sangfagets gang, og som mange sangere ikke takler.


DER ER FLEMING i en annen divisjon, med en tonedannelse som fullt ut er på høyde med evnen til å gå inn i delvis ukjent materiale og hente fram musikken som er gjemt i det.

Noen av godbitene er fra komponister som har fulgt henne lenge, Korngold, Janácek og Massenet, i tillegg til Verdi og Strauss.

Og Giergiev følger opp, uten forbehold, på sitt karakteristiske vis. Sammen bidrar de sterkt til å dementere de vanlige frasene om at alt var bedre før.

Marianne Thorsen satser også stort, om enn i et annet format, i sin siste utgivelse på norske 2L sammen med TrondheimSolistene. Mozart står på programmet, de tre siste fiolinkonsertene, de samme som dette laget spilte på Oslo Kammermusikk Festival tidligere i år.


UTGIVELSEN BEKREFTER nivået til Thorsen, som allerede har en stor karriere å vise til i engelsk musikkliv. Foredraget hennes er intenst og bevegelig, og fiolintonen slank og djerv. Noen ganger i slankeste laget for min smak, fordi musikken i Mozarts tre siste fiolinkonserter rommer mer uttrykk enn han tilkjennes av mange såkalte spesialister på perioden.

Men hun har en fasthet i spillet som er befriende.

TrondheimSolistene har akkompagnert store fiolinister før, og spiller nesten opp til forventningene. Ensemble-klangen er uten feilskjær og bæres fram på stor vilje til å spille på lag med Marianne Thorsen. Men etter en stund sniker en innvending seg fram: behøver Mozart å spilles så forutsigelig? For det blir ikke bare forutsigelig godt, men også uten den fulle nærkontakten med Mozarts egne sprell og forunderlige vendinger.


EN ANNEN AKTØR også i norsk musikkliv, Fabio Biondi, er ute med ny CD i spissen for Europa Galante. Pergolesis legendariske «Stabat Mater» med Dorothea Röschmann og David Daniels fronter utgivelsen, som også byr på to «Salve Regina», en for hver av sangsolistene.

Det er den vokale delen som er mest uttrykkssterk. Biondi leder så visst sitt Europa Galante med stødig hånd og god stilforståelse. Men han legger seg i et ganske så tørt og knapt uttrykksleie, som nesten også smitter over på solistene. Det er denne musikken altfor rik til å utsettes for.

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com