VANN OG UTVIKLING: UNDPs årlige Human Development Report slår fast at verden står overfor en dramatisk utfordring: 2,6 milliarder mennesker mangler tilgang til rent vann. Hvert år dør nesten 12 millioner mennesker som følge av urent drikkevann, og mangelen bidrar til sykdommer og enorme lidelser i store deler av den tredje verden. Hvis vi kan redde menneskeliv ved å slippe til private i utbygging og distribusjon av vann, er det da riktig å la ideologisk dogmatikk hindre det?

Ja, mener globaliseringsmotstanderne på venstresiden. De har allergi mot alle private løsninger. Men sannsynligvis er vi avhengige av å slippe alle gode krefter til for å gi rent vann til milliarder av mennesker.

HVORDAN PRIVATE selskaper kan bidra til å gi flere mennesker rent vann diskuteres i boken «Water for sale» av den svenske økonomen Fredrik Segerfeldt fra Svensk Næringsliv. I boken kommer ham med oppsiktsvekkende og politisk ukorrekte svar. Hovedargumentet i Segerfeldts bok er at hundrevis av millioner mennesker i dag står uten tilgang til rent drikkevann av god kvalitet, og dermed overlates til det illegale markedet. Det er en myte at markeder oppstår i det de formaliseres og underlegges offentlig kontroll og regulering. Sannheten er den stikk motsatte. Markeder eksisterer over alt hvor mennesker samhandler, og alternativet for verdens aller fattigste er ikke å gå uten vann, men å kjøpe vann på kanne fra lokale markeder. Prisene er skyhøye, av og til så mye som 12 ganger tilsvarende pris for vann fra det vanlige markedet.

SEGERFELDT FORTELLER historien om hvordan offentlig sektor har sviktet i land etter land. 97 prosent av verdens vannforsyning skjer i offentlig regi, og i følge økonomen er dette nettopp grunnen til at så mange står uten fast levering. Kundene, stort sett middel- og overklassen, som allerede har tilgang til rent vann er lite villige til å betale mer for å øke dekningsgraden. Samtidig har offentlig eide og drevne vannselskaper null incitamenter til å bredde forsyningen.

Dette er en av vår tids største utfordringer, mener Segerfeldt. Han legger heller ikke skjul på kostnadene ved å slippe til private aktører, enten gjennom samarbeid, konkurranseutsetting eller privatisering. Noen steder kan prisene øke gradvis, og protestene mot privat engasjement har vært massive i mange fattige land.

Skal vi privatisere all distribusjon av vann? Nei, det vil ikke skje. Bør vi la private også slippe til? Ja. I hvert fall om vi skal oppnå målet om universell dekning.