BJØRVIKA UNDERVEIS: Området, med Operaen midt i, sett fra havet. Se detaljer om planene i vår bildeserie.
Foto: JON TERJE H. HANSEN

Mistet kontrollen
Willoch mener politikerne i Oslo har mistet kontrollen over utbyggingen, og at det er tomteeierne som i praksis styrer utformingen av Oslos nye sjøside.

-  Det tok en stund før jeg skjønte den virkelige rekkefølgen i utbyggingen. Jeg trodde det var politikerne som la føringene, og at tomteeierne pent måtte føye seg etter det. Nå får jeg et alvorlig inntrykk av at det går den andre veien, sier Willoch.

Tomteeierne er i stor grad Oslo havnevesen og NSB gjennom de heleide datterselskapene HAV Eiendom og ROM Eiendomsutvikling. De er begge offentlig eid, men utvikler eiendommene som selvstendige selskaper etter markedets prinsipper. Blant annet skal Havnevesenet finansiere flyttingen av Oslo Havn ved å tjene penger på utbyggingen av Bjørvika.

Suge ut penger
-  Jeg er ikke prinsipiell motstander av stor utbygging. Men politikerne skapte på mange måter et monster når de lot Havnevesenet få finansiere flyttingen av havna ved å utvikle eiendommene i Bjørvika. Nå møter de seg selv i døra, og har lite makt i møte med tomteeierne, sier Erik Vitanza, som har skrevet mellomfagsoppgave på Universitetet i Oslo om Fjordbyprosjektet.

Han får støtte av Willoch.

-  Havnevesenet ble i sin tid beskyttet gjennom lov slik at ikke kommunen skulle suge ut pengene fra deres virksomhet. Nå er det jo helt omvendt. Det er virkelig ingen grunn til at Havnevesenet skal drive med byplanlegging. Og det har de heller ingen forutsetninger for, sier Willoch.

Han mener Oslo kommune tidlig skulle kjøpt tomtene, og utviklet dem i fred.

-  Da hadde vi fått en helhetlig plan for Bjørvika. Nå kommer den skrittvis og etter sterkt press fra offentlig eide selskaper som virker enda mer profittmaksimerende enn den verst tenkelige private bedrift, tordner den tidligere statsministeren fra Høyre.

Mot høyhus
Men hva nå? Avtalen mellom utbyggerne og Oslo kommune sier at det skal bygges 840 000 kvadratmeter boliger og næringsbygg i Bjørvika. Kommer tallet under 800 000, skal hele avtalen reforhandles. Bare de to omstridte byggene bak operaen som vil stenge mesteparten av sikten fra byen, er på 67 000 kvadratmeter. Willoch vil også vil ha bort høyhus-planene, fri sikt fra middelalderparken ned mot sjøen og større strand og parkområder ned mot sjøen. Han har følgende kommentar til planene om den omstridte «muren» som skal reise seg ved Oslo S:

-  Jeg synes dette er en banal macho-arkitektur. Høyhus hører ikke hjemme i Oslo. Vi har allerede sett hvor lite vellykket Oslo Plaza og Postgirobygget ble. Med så høy utnyttelse blir det umulig å få til en vellykket løsning, sier Willoch og fortsetter:

-  Oslo kommune må søke staten om hjelp for å frata Havnevesenet deres krav om profittmaksimering. Det er ikke min jobb i så høy alder å finne løsningene, det får være opp til politikerne. Men der det er vilje er det vei. Må det lovendringer til, så må det gjennomføres, sier Willoch.

Ikke gjem operaen
Jan Carlsen mener arkitektstanden har drevet med selvsensur i Bjørvika-saken.

-  Jeg skammer meg på min egen profesjons vegne. Arkitektene går helt så stille i dørene. Det er så mange lukrative kontrakter i Bjørvika at de ikke tør å si fra i frykt for å bli svartelistet, sier Carlsen.

Han mener det bør opprettes en maktutredning for å se på hvem som styrer utbyggingen i Bjørvika.

Og selve smykket i utbyggingen, Operaen, må for all del gjenvinne sin framtredende plass i Bjørvika, mener Carlsen, som får full støtte av Willoch. Han mener de to bygningene bak operaen må fjernes fra prosjektplanene.