-  Det er såpass mye diskusjon rundt dette nå, at det må være mulig å se på avtalene som er gjort, sier stortingsrepresentant Britt Hildeng.

FORESLÅR FORHANDLINGER: Som daværende leder i Oslo Ap, frontet Britt Hildeng partiets snuoperasjon slik at operaen havnet i Bjørvika. Nå mener hun de grunnleggende avtalene om Bjørvika bør vurderes på nytt.
Foto: SCANPIX

Emneord

bjørvika opera oslo

Hildeng, var leder i Oslo Arbeiderparti og frontet snuoperasjonen som førte til at operaen havnet i Bjørvika. Nå mener hun uenighetene om utviklingen av bydelen har blitt så mange og så store, at det vil være lurt å diskutere de grunnleggende premissene for utbyggingene på nytt.

I juli 2003 signerte Oslo kommune og Bjørvika Infrastruktur (eid av bl.a. Oslo Havn og NSB) en avtale som la grunnlaget for Bjørvika-utbyggingen. Staten er og involvert, gjennom å være største bidragsyter til betalingen av senketunnelen under fjorden.

Sterke reaksjoner
Kåre Willoch uttrykte i Dagbladet mandag bekymring for at det var utbyggerne, og ikke politikerne som styrte utviklingen av Bjørvika.

-  Det tok ei tid før jeg skjønte den virkelige rekkefølgen i utbyggingen. Jeg trodde det var politikerne som la føringene, og at tomteeierne pent måtte føye seg etter det. Nå får jeg et alvorlig inntrykk av at det går den andre veien, sa Willoch.

Hildeng mener partene fra 2003 bør sette seg rundt forhandlingsbordet igjen.

-  Jeg tror det vil være lurt om dem som var med på den avtalen setter seg ned og snakker sammen på nytt, sier Hildeng.

Avtalen legger konkrete føringer for finansiering av infrastruktur, hvem som skal betale senketunnelen og hvor mye som skal bygges ut. Det er lagt opp til 840 000 kvadratmeter utbygging, og at partene skal reforhandle avtalen hvis tallet kryper under 800 000.

Hodepine for politikerne
Dette punktet har skapt hodepine for politikerne. Skal noe av de omstridte byggene foran operaen fjernes, kommer tallet faretruende nær minimumskravet.

Politikerne sitter med enda flere dårlige kort på hånda. De har lagt finansieringen av infrastrukturen over på utbyggerne. For hver kvadratmeter som bygges, skal 2 500 kroner spyttes inn i infrastruktur fra tomteeierne, deriblant de offentlig eide Oslo Havn og NSB.

Denne regninga havner naturligvis til slutt hos boligkjøperne, men blir det for få kvadratmeter, ryker finansieringen av veier, vann og kloakk i Bjørvika.

Hildeng antyder at det offentlige kanskje burde ta en større del av denne regningen. Det vil sikre myndighetene større handlingsrom i forhandlinger om hvordan Bjørvika skal bli seende ut. Men helt konkret vil hun ikke være.

-  Jeg har tro på at dialog vil hjelpe her, sier Hildeng.

Hun mener det vil by seg en fin anledning til å ta opp problemene. Stortinget har bestilt en Hovedstadsmelding fra Kommunaldepartementet.

-  Der bør utbyggingen i Bjørvika være ett av punktene som tas opp. Da vil vi få anledning til å diskutere situasjonen i Bjørvika.

Nei til omkamp på Sørenga
SV ble i går kveld nedstemt i byutviklingskomiteen i Oslo.

SV ville ha vedtak om at bystyret skulle instruere byrådet til å gå videre med to ulike utbyggingsalternativer på Sørenga. Akhtar Chaudhry (SV) kaller saksbehandlingen en skandale:

- Vi bruker mange timer og befaringer når en garasje skal bygges. Men når en av Oslos mest attraktive tomter skal bygges ut, skjer det nesten uten politisk behandling, sier han.

LES OGSÅ: