VIL UTELATE BARNESANG? Cappelen forlag må sammen med Thorbjørn Egners etterkommere avgjøre om «Visen om vesle Hoa» skal redigeres eller fjernes fra en visebok.
Foto: NTB/SCANPIX

SKREV «TEN LITTLE NIGGERS: Barneverset «Ten Little Indians» ble skrevet i 1860-åra av amerikaneren Septimus Winner. Verset ble hentet opp av engelskmannen Frank Green som brukte sangen i et show med tittelen «Ten Little Niggers». Da Agatha Christie (bildet) skrev sin kriminalroman i 1939, var Greens blitt en populær barnesang, og hun brukte den i tittelen, ifølge denne nettsida, som også viser diverse «negroide» artefakter.
Foto: SCANPIX

KLASSIKERE MÅ VURDERES NØYE: Forlagssjef i Damm, John Erik Riley, trekker en parallell fra Pippi-debatten til en debatt om begrepet «nigger» i Mark Twains figur Huckleberry Finn.
- Huckleberry Finn og Pippi har to likheter. Begge er klassikere i litteraturen, satt inn i en historisk kontekst, og det gjør at endringer må vurderes ekstra nøye, mener han.
Foto: TRULS BREKKE

Neger i litteraturen. To eksempler ved Thorbjørn Egner og Agatha Christie

1. «Visen om vesle Hoa» av Thorbjørn Egner, inneholder både «hottentott» og «neger». Du kan lese hele teksten på denne nettsida, som også bringer forholdsvis konnoterende «negerillustrasjoner».

2. «Ti små negerbarn» av Agatha Christie ble opprinnelig utgitt som «Ten Little Niggers» i 1939. I USA kom boka ut som «And Then There Were None» i 1940. I London ble boka satt opp som teaterforestilling under den opprinnelige tittelen «Ten Little Niggers» i 1943, mens en teaterversjon i USA ble kalt «Ten Little Indians» i 1944. Den første filmatiseringen kom i 1945 under tittelen «And Then There Were None». På agathachristie.com kan du lese hele historien om de forskjellige engelske titlene.

Boka har ifølge forlaget HarperCollins solgt i rundt 50 millioner kopier verden over siden den kom ut.

Dette skriver Norsk språkråd om ordet neger på sine nettsider:

«'Neger' har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla 'neger', mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva 'vi andre' måtte meina om innhaldet i ordet».

Emneord

språk

Og la oss rett og slett bie ved «neger», et ord Norsk språkråd mener «har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge», men som nå splitter språkbrukerne siden «mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla 'neger'» (les hele artikkelen).

Vi går tilbake til 1939, da Agatha Christies roman «Ti små negerbarn» ble utgitt som «Ten Little Niggers» (se coveret og en samling norske covere).

Allerede året etter, da amerikanerne ga den ut, ble boka døpt om til «And Then There Were None».

På norsk kom Christies klassiker for første gang ut i 1947, med tittelen «Ti små negerunger». Siden er tittelen oppdatert til «Ti små negerbarn».

Man har altså byttet ut det minst kompromitterende ordet i tittelen, men «neger»? Det ble stående. Fram til i år, da en versjon ble gitt ut i år med tittelen «Og dermed var der ingen».

Unngå neger
- Tittelen kom fra det britiske forlaget som har satt det som en ny tittel på boka, sier Maren Kolle Riis til Dagbladet.no.

Hun er redaktør i Bokklubben Ungdom som i år har gitt ut boka med den nye tittelen, parallelt med utgivelse i Bokklubben Krim og Spenning.

- Har du fått noen begrunnelse fra det britiske forlaget HarperCollins?

- Nei, men det er vel ingen overraskelse at de vil holde seg unna «neger» eller «nigger», som ikke er så veldig hyggelig på engelsk, sier Kolle Riis.

- Vi har ikke for vane å lage nye, egne titler på originalverk. Vi har bare forholdt oss til det rettighetshaverne vil at tittelen skal være.

For ordens skyld: Boka er en samleutgave av tre av Christies mest kjente klassikere der også «Mord på Orientekspressen» og «4.50 fra Paddington» er med.

Prinsippet er uansett det samme: Unngå «neger».

Enda en negerkonge
Thorbjørn Egner har skrevet «Visen om vesle Hoa». Den er utgitt i boka «Kaptein Sorte Bill og 40 andre kjente Egner-viser» og i lydboka «De seksten beste Egner-viser», og går sånn her:

Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå
Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott

Han bodde i en negerkrål, for det gjør hottentotter
Der bodde også kongen sjøl og kongens undersåtter
Og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si
Det syntes han var veldig flott, for han var en ekte hottentott

Vi har å gjøre med enda en negerkonge, med andre ord.

Og i samme tilfelle som med Agatha Christies «negerbarn», eller «negerunger», eller «niggers», blir det opp til rettighetshaverne å redigere eller utelate «Visen om vesle Hoa» fra framtidige utgivelser. Vi ringer Thorbjørn Egners sønn, Bjørn:

- Jeg kjenner til problemstillingen. Disse visene, blant annet den om Hoa og «Dyrene i Afrika», ble laget i sin tid, like etter krigen. De ble laget i forbindelse med Lørdagsbarnetimen der min far hadde noe som het Maleklubben som skulle stimulere barn til å tegne og male motiver til disse visene, sier Egner.

- På den tida var ikke ordet neger belastet slik man i dag ser. Det er blitt et vanskeligere ord, mener han.

18. januar kommer et nytt opplag av boka som per i dag er utsolgt fra forlaget Cappelen.

Verken Egner eller forlaget har tatt stilling til om visa skal redigeres, eventuelt fjernes, fra det nye opplaget, men Egner stiller seg tvilende:

- Når det gjelder Pippi er det jo forholdsvis enkelt å gjøre en endring der, fra «negerkonge» til «sydhavskonge». Gjør man forandringer i «Vesle Hoa», vil det komme til å endre visa ganske mye, sier Egner.

Blant annet ville det kunne endre rytmen:

- Og visa har en veldig fin rytme, så som vise er den morsom sånn sett. Den har med sin rytme og melodi vært veldig populær, mener han.

Ikke overbevist av NRK
- Vi må ta den diskusjonen når vi nå skal bestille et nytt opplag av boka. Da må vi diskutere det med rettighetshaverne til boka, sier forlagssjef i Cappelen, Torill Hofmo, til Dagbladet.no.

- Det er klart at vi tenker oss om, særlig når NRK barneredaksjonen er så tydelige som de er. Men jeg synes ikke det er uten videre er greit å gjøre endringer. Teksten er en forfatters opphavsrett, og det er ingen selvfølge å endre en tekst uansett om noen føler seg diskriminert av ord som ble brukt da teksten ble skrevet og man ikke hadde hatt denne verdidebatten rundt innholdet i ordet.

Hofmo mener man nå bør ta prinsipiell debatt i forlagsverdenen:

- Det finnes veldig mange liknende eksempler hvis man går inn i litteraturen. Jeg synes det er en mer interessant debatt om vi kan fornorske eller oppvurdere språket til en forfatter som skrev på en annen måte enn vi gjør nå. Har vi lov til å bytte setningsbytning eller forandre ord siden språket er i forandring for å gjøre teksten såkalt tilgjengelig?

I Egners tilfelle antyder hun at alternativet til å endre «Visen om vesle Hoa», vil være å heller utelate visa fra boka.

- Jeg har ikke latt meg overbevise av barneredaksjonen i NRK om at dette er den beste måten å gjøre ting på når noe er følelsesladet eller diskriminerende. I så fall tror jeg vi kan komme ut i en situasjon der vi må forandre mye i litteraturen. Nå er det snakk om en barnesang, men går vi inn i litteraturen er det flere eksempler på at ting er skrevet i en samtid som ser ting på en annen måte.

- Du mener det kan ha store konsekvenser?

- Ja, for hvorfor skulle dette bare gjelde barnetekster? Man mener dette er fordi man påvirker barn, men da bør man følge prinsippet i full bredde, mener Hofmo.

Negerbass
Så la oss ta et lite «neger»-tverrsnitt i norsk litteratur:

Burde Are Kalvø i 1996 gitt ut boka «Kunsten å være neger» - med den tittelen?

Hva med barnerimsamlingen «Tusseladden Hottentott», utgitt av Jørgen Stang i 1977, med bilde av en, eh, slags hottentott, på forsida?

Ingvar Ambjørnsens «Hvite niggere»?

Tramteaterets «Naken greve jaget neger med øks»?

Eller Knutsen og Ludvigsens «Gammel negermarsj», der Ludvigsen er negerbass?