Egil Børre Johnsen vant kontroversiell pris.
FIKK BARNEBOKPRISEN: Simon Stranger for sin barnebok om Ibsen, «Gjengangeren».
Foto: SCANPIX
Tidligere i år trakk resten av juryen seg, etter at Vinje ble innsatt som juryleder. Anne B. Ragde og de øvrige jurymedlemmene fryktet at prisen, med Vinje ved roret, ville bli redusert til en ren språkpris.
Samme tittel
Tidligere har berømte skjønnlitterære forfattere som Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen, Ketil Bjørnstad og Ingvar Ambjørnsen fått prisen.
Allerede i første virkeår har nå «Vinje-juryen» gitt prisen til en sakprosaforfatter. Egil Børre Johnsens biografi omhandler Knud Knudsen (1812-1895), regnet som bokmålets far.
Johnsens biografi har lånt tittel fra Knudsens eget hovedverk, «Unorsk og norsk». Men mens Knudsens verk var en fornorskningsordbok på 1000 sider og med 30 000 oppslagsord - er Johnsens 2006-biografi ifølge juryen «... gjennomført med grundig research, med elegante litterære grep om disposisjonen og med språklig-stilistisk briljans».
- Raffinert ordkunst
I sin tale til Johnsen på Hotel Bristol i går, konstaterte Finn-Erik Vinje at forfatteren holder seg på trygg tradisjonell grunn hva angår skrivemåte og bøyninger. Han fortsatte:
- Til gjengjeld lar han sin kreativitet spille og sin personlighet utfolde seg på andre felter i det språklige landskapet - nemlig i ordenes mønstre og stilens bevegelighet. Den raffinerte ordkunst og de rammende formuleringer er så utvilsomt hans bord. Med lette og elegante pennestrøk guider han oss muntert og ubesværet i landskapet. Siselerte formuleringer med intellektuell overbygning veksler med korte, enkle setninger som er mer innrettet på det presise enn på det presiøse.
I sin takketale påpekte Johnsen endel forhold ved den kantete og livsfjerne einstøingen av en bokmålsforkjemper:
- Jeg lånte hans egen tittel fordi jeg oppfatter Knud Knudsen slik - både som unorsk ved at han var kontinentalt orientert, og norsk ved at han var like uberegnelig som Askeladden.
- Fravær av kjøtt, blod og sæd
- Dessuten var han av jomfrunalsk natur. Det er et totalt fravær av kjøtt, blod og sæd i alle de spor etter Knudsen som jeg har gått opp, inkludert hans egne og nitide notater. Han var en biskop i den norske ord-kirken. Men han manglet på ingen måte lidenskap - han var blant annet forelsket i bokstaven «æ», avslørte Egil Børre Johnsen, til latter fra salen.
- Og han skrev så levende. «På papiret har jeg alltid vært djærv nok», skrev han selv. Det er nok riktig. Han levde et helvetes liv - i skrift.
Johnsen fortalte også at han et sted i Knud Knudsens private notater fant en formulering som tyder på at han håpet at noen ville finne ham interessant nok til å skrive om hans liv og livsverk - en gang om 100 år. Og det fikk han nesten helt rett i. Det gikk nøyaktig 111 år fra hans død til årets biografi.
Stranger vant barnebok-pris
Riksmålsforbundets pris for barne- og ungdomslitteratur gikk til Simon Stranger for hans roman «Gjengangeren» (les intervju med Stranger).
I denne romanen våkner statuen av Henrik Ibsen utenfor Nationaltheateret til live. Ibsen stiger ned av sokkelen til et Oslo anno 2006 som han hverken kjenner eller liker. Han kastes ut av stamkafeen på Grand fordi han er for skitten. Så møter han uteliggerne Kalle og Kari, som tar seg av ham. Sammen legger Ibsen og uteliggerne en plan som vil forandre hovedstaden for alltid.
«Gjengangeren» er beregnet på aldersgruppen 6-12 år. Juryen framhever Strangers ubetalelige replikker, og hans samspill med illustratør Eivind Gulliksen.
LES OGSÅ:











Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen