Språkrådet mener folk er blitt redde for å snakke.
IKKE LENGER TIL NEGERLAND: Ordet kan være på vei ut av norsk språk. Her illustrert ved en malebok signer Thorbjørn Egner.
Foto: FAKSIMILE
OMSKREVET ETTER SIN DØD: Astrid Lindgren skrev om Pippis far negerkongen. Han er nå blitt sydhavskonge i stedet.
Foto: SCANPIX
OMSKREVET ETTER SIN DØD: Thorbjørn Egner skrev om negergutten Hoa. Han forsvinner nå ut av viseboka Cappelen gir ut.
Foto: NTB/SCANPIX
Språkrådet om «neger»
Dette skriver Norsk språkråd om ordet neger på sine nettsider:
«'Neger' har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla 'neger', mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva 'vi andre' måtte meina om innhaldet i ordet».
Se også deres artikkel om sensitive ord.
«'Neger' har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla 'neger', mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva 'vi andre' måtte meina om innhaldet i ordet».
Se også deres artikkel om sensitive ord.
– En lektor sendte oss en lang rekke ord for å spørre hvilke han kunne bruke. Det er som om folk ikke lenger tør å stole på sitt eget språk, sier rådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet til NTB.
Hun får støtte av sin sjef, språkdirektør Sylfest Lomheim.
– Folk er rett og slett blitt redde for å snakke, og det er alvorlig, sier han.
Vil ikke forby
Selv er Språkrådet også blitt mer oppmerksomme på hva de sier, kloke av skade. Lomheim måtte opptre som brannslukker da en av hans rådgiverne svarte Ny Tid om betydningen av etnisk norsk. Ukeavisa ba Språkrådet om hjelp til å erstatte uttrykket, og fikk til svar at nordmann måtte kunne brukes. E-posten ble av mange oppfattet som diskriminerende.
Likestillings- og diskrimineringsombudet engasjerte seg i saken, og Lomheim svarte til slutt med å beklage og vise til Bokmålsordboka. Han presiserte likevel at Språkrådets oppgave ikke er å moralisere.
– Da kan en lett oppnå det motsatte av det som var hensikten, slik at resultatet blir en motsetning mellom «tillatte» og «forbudte» ord. I verste fall kan slikt utvikle seg til en slags nytale, skriver han i sitt svar.
Folkeskikk
Hovdenak mener Språkrådets oppgave i første rekke er å være lydhøre overfor det som foregår i samfunnet, og å gi råd om god språklig folkeskikk. Hun er imidlertid kritisk til at litteraturen skrives om.
– Vi syns nok det går vel langt når et forlag fjerner en sang fra en bok fordi den kan virke støtende, sier Hovdenak.
Hun sikter til Cappelens «Kaptein Sorte Bill» av Thorbjørn Egner, som inneholder «Visen om vesle Hoa».
Sensur?
Cappelens sjef Anders Heger avviser kategorisk at dette har noe med sensur å gjøre.
– Jeg syns det er et helt sykt misbruk av et meget alvorlig ord. Egners verk har vært revidert ved hver nyutgivelse så lenge han levde, det er ingenting spesielt ved dette, sa Heger til NTB tidligere i desember.
Han presiserer at det er familien, som er rettighetshaver til boka, som bestemmer.
Hos NRKs barnetime var det Pippis far som fikk gjennomgå.
«Min mamma är en ängel och min pappa är en negerkung, det är minsann inte alla barn som har så fina föreldrar», sa Astrid Lindgrens Pippi. Men Barnetimens lyttere fikk høre om sydhavskongen i stedet.
Sovjetminner
Aftenpostens språkskribent Per Egil Hegge er ikke mindre skeptisk enn Språkrådet.
– Jeg kan ikke si jeg liker denne tendensen – men det er kanskje fordi jeg er så gammel. Det minner meg om da den russiske litteraturen ble omskrevet i Sovjetunionen. Gud måtte jo bort, for eksempel, sier russiskkyndige Hegge.
Han forteller at i vers-romanen «Jevgenij Onegin» av Aleksander Sergejevitsj Pusjkin ble et bilde av tsaren på veggen omskrevet til «bestefar på veggen».
(NTB)
LES OGSÅ:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen