SKREV OM FITTE: Forfatteren Tormod Haugland har tatt for seg ordets ferd fra grisespråk til dagligtale. Det norske oljeeventyret har en, eh, finger med i spillet.
Foto: OKTOBER FORLAG

ORDENE VI SLÅR OPP MEST: Tallenes klare tale er ikke til å motsi.
Foto: FAKSIMILE

Fra griseprat til dagligspråk

- Når ordet fitte ikke har eksistert i våre konversasjonsleksika, er det fordi det ikke var god skikk å ha med slike ord; man konverserte ikke om fitte, det var upassende, skrev forfatteren Tormod Haugland i essayet «Det som ikkje skulle nemnast», som sto i Syn og Segn i fjor.

Nå står det både hist og her, blant annet i bokmåls- og nynorskordboka. Også i Wikipedia, selv om artiklene er meget sparsomme:

I bokmålsversjonen blir man omdirigert fra «fitte» til «vulva», og der står bare: «Vulva er de ytre kvinnelige kjønnsorganer, altså de ytre og indre kjønnslepper, klitoris og skjedeåpningen. Denne anatomi- og seksualitetrelaterte artikelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.»

I nynorskwikipedia står det mer:

«Fitte er eit ord frå daglegtalen, bruka om kjønnsorgan hos kvinner. Ordet er óg nytta som banneord. Å bruke ordet fitte blir av somme rekna som vulgært. Likevel har ordet eit seriøst opphav, nett som stadnamna Fitje og Fitjar: ei frodig, fuktig eng. Sjå vagina.»

Dette er et tegn på at språket, som alltid, er i bevegelse, slik Haugland skriver i sin fitteartikkel.

Språket lar seg påvirke - og påvirker også de som bruker det. Slik kan et tabubelagt ord på ganske kort tid bli allment akseptert. Og bruken av ordet fitte har vokst sterkt i skjønnlitteraturen - mest sannsynlig overalt - de siste tiårene. Denne nye typen «frivolitet», skriver Haugland, har ulike røtter.

Internett har hatt mye å si, men det hele startet faktisk med oljeeventyret. Da ble nyrikinger blandet med grasrota og dets språk. Eller som han så velformulert skriver i essayet:

- Ordet fitte hørte til grumset som levde på bunnen av vokabularhavet. [Men] raffineringsindustri[en] satte sitt preg på språket ved å løfte opp ord som ikke var vant med dagslys. ... Dette skjedde parallelt med at oljearbeider ble et nytt yrke. På land fikk man folk som hadde god råd og var frekke i kjeften, mens det på feltet utviklet seg en egen språkkultur der menn med grease på fingrene gjorde griseprat til dagligspråk. Utover på 90-tallet, da iInternett ble mer utbredt på arbeidsplasser og i det private, kunne man måle interessen for tabuord ut fra hyppig brukte søkeord på stasjoner som Kvasir, Alta Vista og Yahoo.

Og det, Haugland, kan vi fortsatt. Nå også i de digitale ordbøkene!

Emneord

kropp språk

Vi ringer Helene Uri, forfatter og lingvist som har ment mye om akkurat dette området, og som deler det norske folks kjærlighet for språk og ord.

- Vi sitter her med oversikten over de mest søkte ordene i Bokmålsordboka ...

En kvitrende Uri avbryter:

- Og jeg innbiller meg at det mest søkte ordet begynner på F og betegner det kvinnelige kjønnsorgan? Det er jo et område vi har så mange ord for. Det er samme tendens som den lista viser: Vi har ett ord for lår, og jeg tipper at det ikke er spesielt mye søkt på?

- Det er ikke blant de 200 mest søkte ordene, nei.

- Og så har vi 400 ord for dette området. Det er to sider av samme sak, sier Uri.

- Du har jo vært opptatt å trekke fram fine ord for dette organet, for det finnes mange stygge?

- Ja, det er en del ord jeg ikke hadde satt pris på å få slengt etter meg. En del ord kan gutta bruke seg imellom, og så finnes det utskjellingsord som venninner kan bruke seg i mellom. Jeg var innom Dagbladet.no i går og leste hvilke trekk kvinner ser etter i ansiktet til en mann. I debatten der skrev en av debattantene om å få kjøttomslag på kølla ... Jeg blir ikke spesielt opphisset av det.

- «Alfahannen får seg alltid kjøttomslag på kølla», skrev personen. Du ble ikke imponert over den nyskapingen?

- Jo, det er jo morsomt og veldig bildeskapende. Men det er ikke akkurat en kjærlighetserklæring og ville ikke funket som et sjekketriks for meg.

- Hvilket er det fineste ordet du vet for fitte?

- Jeg har tidligere sagt honningkrukken. Eller kjærlighetstunnellen, men jeg vet ikke. Mannen min fniser veldig her nå.

Uri spør ham hvilket ord han liker.

- Nei, nå blir han helt stum. «Vet da pokker,» sier han.

Hun fortsetter:

- Men jeg synes det er interessant at folk går inn i bokmålsordlista for å søke på fitte. Der kan de jo ikke finne noe annet enn en definisjon? Hva sier det om menneskenaturen?

- Jeg tenker det vi lurer på er: Finnes ordet der?

- Ja, og hva står det, er det kanskje en morsom forklaring?

- Det nest mest søkte ordet i løpet av året som gikk var dessverre, faktisk skrevet riktig, med to s-er og to r-er.

- Da blir spørsmålet om det er de samme menneskene som søker på fitte som søker på dessverre!

- Nummer tre på lista er kognitiv.

- Det er interessant, da har du tre ulike grunner på de tre øverste ordene. Angående det første ordet lurer vi: Finnes dette folkelige ordet? Og for dessverre lurer folk på s-ene. Mens for kognitiv lurer folk på betydningen. Det er utrolig mye brukt, men litt vagt og vanskelig.

- Men så er det en annen liste, som viser de mest søkte ordene siste døgn, siste uke og siste 30 dager. For de to siste er ordet kveis helt i toppen.

- Å, er det sånn mark som finnes i fisk?

- Ja, men så er det visst også et ord som betyr bakrus.

- Aha, så litt sånn rundt nyttår lurer folk «Hva er det jeg lider av»?

- Visstnok er det et nordnorsk ord, men her må nordlendingene gjerne arrestere meg. Finnes det eksempler på andre ord som reiser på den måten, og blir landsdekkende?

- Ja, mange. Ta dessuten et ord som pandemi. Under fugleinfluensaene ble det brukt mye, det ble et moteord. Det skjer hele tida. Og mediene er jo sterke på å spre ord.

- Hva med ordet forfordele, det er mye søkt på gjennom hele året. Folk lurer jo på om det betyr å gi noen fordeler - og hvem som egentlig får denne fordelen, og er gjenstand for mye forvirring. Anbefaler du folk å slutte å bruke ordet?

- Ja, det er mitt råd. Legg det heller i en skuff en stund for så se om det går å bruke det igjen. Minst 70 prosent - ja, det er et røft anslag - vil i dag misforstå det ordet.

- Hva med neger, det har jo vært gjenstand for en del debatt i det siste, og er relativt mye søkt den siste måneden. Bør vi slutte å bruke det?

- Jeg har i hvert fall sluttet å bruke det selv. Det har med høflighet å gjøre. Hvis mange i en gruppe føler at det er rasistisk, så er det bare å legge det vekk. Det vil likevel ikke forsvinne ut av språket. Men gruppa kunne tatt ordet i bruk selv, det kunne hjulpet.

- Litt som nigger i USA?

- Jo, men der blir det mest brukt innad i gruppa. Det er litt som det første ordet vi snakket om. Det kan brukes som en kjærlig utskjelling kvinner i mellom.

LES OGSÅ: