SMAKSDOMMERNES LEDER: Forfatter Ann Kavli sitter i Det litterære råd på sjette året.
Foto: DET NORSKE SAMLAGET

VRAKET, SÅ TATT INN: Olaug Nilssen har det siste året vært en av Norges mest omtalte unge forfattere. Hun fikk ikke være med i Forfatterforeningen før i fjor.
Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

SMAKSDOMMER: Forfatter Bjarte Breiteig er nestleder i Det litterære råd. Han ville derfor ikke anbefale nye norske bøker da vi intervjuet ham nylig.
Foto: TOM MARTINSEN

Medlem eller ikke medlem

Serieforfattere som har vært medlem av Forfatterforeningen:
Willy Ustad kom inn i 1997.
Kjell Hallbing ble medlem i 1974, men meldte seg ut i 1984.
Margit Sandemo har aldri vært medlem. Det har heller ikke disse serieforfatterne:
Anne Lise Boge
Eva Stensrud
Merete Lien
Trude Brenne Larsen
Ellinor Rafaelsen
Frid Ingulstad
Trine Angelsen
Kjellhaug Steinslett
Synnøve Eriksen
Laila Brenden

Heller ikke tegneserieforfattere får bli medlemmer i Forfatterforeningen.
- Det har aldri blitt vurdert, konstaterer Forfatterforeningen overfor Dagbladet.no.


Det litterære råd
Består av ni personer, valgt av Forfatterforeningen.
Rådet bestemmer hvem som får bli medlem av Forfatterforeningen og hvem som skal få statens forfatterstipender.
Består nå av følgende forfattere:
Ann Kavli (leder)
Bjarte Breiteig (nestleder)
Kyrre Andreassen
Oddmund Hagen
Edvard Hoem
Tone Hødnebø
Liv Lundberg
Arne Ruste
Ole Robert Sunde
Hege Wolleng (sekretær ansatt i Forfatterforeningen; vurderer ikke bøker)

Her finner du de 516 medlemmene i Forfatterforeningen

Les mer om Forfatterforeningen (offisielt: Den norske Forfatterforening)

- Jeg vet ikke nok om hvordan Det litterære råd (rådet Forfatterforeningen bruker for å velge medlemmer, og som Kulturrådet bruker når de fordeler forfatterstipener, journ.anm.) jobber, men jeg tror ikke de leser serieromaner. Det burde de gjøre, sier Ingulstad til Dagbladet.no. Og så vil hun legge denne saken bak seg.

Men hun setter fingeren på noe: Vi vet ikke nok om hvordan Forfatterforeningen og Det litterære råd jobber.

Ingen pengefordeler
- Hva er Forfatterforeningen? Hvorfor er det så viktig å være medlem der?, spør en av leserne våre, LTMM, om i debatten som ruller.

Og - som vi har lært i klasserommet - når én spør, er det flere som lurer. Til det første: Forfatterforeningen er norske skjønnlitterære forfatteres fagforening.

Men så til det andre: Hvilke fordeler får man som medlem i Forfatterforeningen? Vi ringer lederen i Det litterære råd, Ann Kavli. Hun er en av de som bestemmer hvilke forfattere som får bli medlem - og hvilke som ikke får komme inn i varmen.

- Det første jeg vil si er at alle som skriver bøker kan bruke Forfatterforeningen enten de er medlemmer eller ikke. De kan søke forfatterstipendene som utlyses og bruke foreningens kompetanse når det gjelder for eksempel kontrakter. Men det å komme inn i foreningen handler mye om identitet, man ønsker å få en tilhørighet. Dessuten får man et forum å snakke fagpolitikk og fag i.

- Og rent økonomisk?

- Der er det ikke noe å hente. Du får akkurat samme den hjelpen uansett, men hvis du ikke er medlem, får du ikke delta på årsmøtet og påvirke politikken innenfra.

Taushetsplikt
Ann Kavli har vært leder for Det litterære råd i to år, og sitter som medlem på sjette året.

- Hvor mange søker hvert år om å bli tatt opp som medlem i Forfatterforeningen?

- Det er veldig varierende, men kanskje 20-30.

- Hvor mange tas inn, har dere noen kvote?

- Nei, det er ingen kvote. Antallet vi tar inn varierer på søkermassen og kvaliteten vi finner, men vi tar vel inn mellom 40 og 70 prosent av de som søker.

- Mye omtalte Frid Ingulstad forteller Dagbladet.no at hun ikke har søkt om medlemskap på 15 år. Har dere fått søknader fra noen serieforfattere de årene du har sittet i rådet?

- Nei, på den tida har det ikke vært en eneste søker av serie- eller såkalt underholdsningslitteratur. Såvidt jeg kan huske. Når det gjelder konkrete navn, er vi underlagt taushetsplikt. Den går ut på å beskytte de som søker, sier Kavli.

Diskuterer kriteriene
Rådet forandres hvert eneste år, og det er årsmøtet i Forfatterforeningen som bestemmer hvem som blir medlemmer i Det litterære råd. Det neste årsmøtet avholdes 17. og 18. mars.

- Hvor mange er med på årsmøtet?

- Alt fra 120 til 200, men det varierer fra år til år.

- I fjor var ifølge Dagbladet relativt få av de unge forfatterne til stede?

- Det varierer fra år til år. Året før der var veldig mange av de unge medlemmene til stede.

- Ifølge kriteriene deres må man ha utgitt to bøker minst to skjønnlitterære bøker for å bli medlem. Har dere vurdert å gå ned til én bok?

- Kriteriene har vært diskutert flere ganger, også det om antall bøker.

- Ser du det problematiske i at dere er ni enkeltpersoner i rådet, som alle har hver sin smak, og at dere byttes ut?

- Nei, for hvordan skulle det ellers være? Hvis vi først skal ha en forening som tar vare på litteratur, skjønnlitteratur, så må finnes et forum som snakker om kvalitet og kvalitetene ved det som gis ut. Og det er viktig sånn som bokbransjen ser ut nå, der flere og flere forlag og bokhandlere tenker likt med hensyn til bøkene som gis ut. Og da holder jeg serielitteraturen utenfor, for det er en annen del, tenker jeg. Den har et annet marked og en annen holdning til det de driver med, mens Forfatterforeningen skal ivareta norsk litteratur.

Ofte uenige
- Ann Kavli, kan du forstå frustrasjonen til de som ikke får bli medlem?

- Jeg kan forstå at det er frustrerende å ikke bli medlem hvis man ønsker det. At medlemmene i Det litterære råd skiftes ut er jo derfor veldig viktig, for utskiftning kan sikre at flere vinkler på litteratur blir godesett. Det er også bra at smakspanelet som sitter der er sammensatt. Jeg vil gjerne presisere at vi er valgt til å gjøre dette arbeidet av våre kolleger. For meg er det ikke problematisk at vi som utøver forfatterfaget skal vurdere andre som utøver det. Hvem andre skal gjøre det enn den som utøver faget? Byråkrater og politikere kunne ikke gjort denne jobben.

- Er dere ofte uenige?

- Ja, vi diskuterer veldig grundig. Når det er ni stykker som sitter hjemme og leser, og som deretter møtes i fellesråd, så har vi jo et veldig ulikt syn på hva vi vektlegger. Det er en viktig uenighet og en viktig diskusjon. Jeg ser kvaliteter som en annen ikke ser, og omvendt, så legger vi det på bordet, og vurderer ut fra det.

- Og rent flertall bestemmer? Fem mot fire vil kunne avgjøre?

- Ja. Og så har folk mulighet til å søke på nytt, men jeg skjønner at det er vanskelig å våge å søke på nytt hvis man har fått et nei.

- Men noen søker flere ganger?

- Ja.

- Dette gjelder blant annet Olaug Nilssen, som først ble vraket, men i fjor ble tatt inn i varmen?

- Ja, sier Kavli. Men tillegger at hun bare kan bekrefte det fordi Nilssen selv gått ut og fortalt om det selv.

- Ja, jeg søkte først en gang da jeg hadde utgitt to bøker. Så søkte jeg igjen etter at jeg hadde utgitt en bok til, bekrefter Nilssen overfor Dagbladet.no.

Det var i fjor, Nilssen hadde gitt ut «Få meg på, for faen», og ble (for faen) da også tatt inn i Forfatterforeningen.

Andre kvaliteter
Både Ann Kavli og Edvard Hoem har sittet i Det litterære råd i seks år, og må nå ut av sitt verv.

- Seks år er maks. Og det er nok, da har du lest så mye av alt som blir gitt ut. Det litterære råd innstiller også til Statens stipendkomité, så det er veldig mye å lese. Vi leser i gjennomsnitt 200 bøker i året. Det er viktig at det er en viss kontinuitet i rådet, slik at man er godt oppdatert på forfattere i forhold til stipendordningene og så videre. Det å ha et råd der folk går inn og ut etter ett år, vil gi staten lite igjen i forhold til stipendarbeidet, mener Kavli.

- Får dere lønn?

- Ja, vi får et et vederlag for arbeidet som tilsvarer et arbeidsstipend. Det er et lønnet verv som man har i andre styrer, men mest fordi vi selvfølgelig ikke har mulighet til å søke stipender mens vi sitter der.

- Melder man seg frivillig til å bli medlem i Det litterære råd?

- Nei, en valgkomité anbefaler forfattere som så blir spurt om de kan tenke seg å gjøre arbeidet. Så sier man ja eller nei til å stå for valg. Det er forfattere som har vist at de har en interesse for sine kollegaers arbeid, som har en interesse for litteratur utover sitt eget forfatterskap og engasjerer seg i og jobber for litteratur.

- Er det noe mer jeg bør vite?

- Det jeg reagerer på i denne debatten her, er at det på alle andre områder er helt greit å bruke kvalitetsstempel. Hvorfor skulle det være annerledes med litteraturen? Når man snakker om boka som vare, synes jeg det er enda viktigere for litteraturen at man snakker om kvalitet. Litteraturen sier noe om en nasjons erfaring og tanker. Om man tenker 500 år framover vil litteraturen si noe om hva slags eksistensielle problemer man hadde på 2000-tallet. Det er et spørsmål om hva slags bokheim som skal vises fram. Hvorfor skal det være feil å snakke om kvalitet da? Det er ingen som synes det er vanskelig å snakke om kvalitet på klær: På H&M er det billigere, men man vet at kvaliteten er dårligere. En bok kan ha flere kvaliteter. Jeg synes det er veldig bra det finnes serielitteratur som fremmer leselyst, men det er en annen verdi. Den har verdi, men det er andre verdier.