Serieforfatterne drar på smilebåndet av de snobbete opptakskravene til Forfatterforeningen. De klarer seg helt fint uten medlemskap.
Møt Frid Ingulstad!
BESTSELGER: Kioskforfatter Anne-Lise Boge var den raskest selgende forfatteren da hun slapp romanserien «Arvesynd». I løpet av noen måneder solgte bøkene 500 000 eksemplarer.
Foto: JØRN H. MOEN
TILHØRER ALLE: - Litteraturen skal være allmenn og allmenngyldig, mener Berit Bertling. Hun skriver om riddere, prinsesser, fransk og engelsk adel i bokserien «Olwyns Saga».
Foto: KNUT FALCH/SCANPIX
Forfatterforeningen og medlemskap
«En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet og har skrevet og offentliggjort verker av litterær verdi kan bli medlem av foreningen. I praksis vil det si at en forfatter som har utgitt minst to skjønnlitterære bøker kan søke om medlemskap. Det litterære Råd, som består av 9 medlemmer av DnF, valgt på årsmøte, leser søkerens bøker og leverer sin innstilling til styret, som foretar den endelige avgjørelsen om søkeren skal tas opp som medlem eller ikke.» (Hentet fra nettsidene.)
Serieforfatterne, eller såkalte underholdningsforfattere, er ikke velkomne i Forfatterforeningen.
Unntak har vært Kjell Hallbing og Willy Ustvedt.
LES OGSÅ:
- Jeg er godt kjent med holdningene til Forfatterforeningen. Jeg drar på smilebåndet av hva som regnes for litterære kvaliteter her i landet, i forhold til i andre land, sier Laila Brenden.
Hennes serie «Hannah» har blitt trykket i over 1,2 millioner eksemplarer.
Dagbladet skrev i går om hvordan serieromanforfattere ikke er ønsket som medlemmer i Forfatterforeningen fordi verkene deres ikke regnes for å ha litterær verdi.
Anne-Lise Boges romanserie «Arvesynd», solgte nærmere 50 000 eksemplarer på en dag, da den ble lansert i Polen tidligere i år. At hun ikke er velkommen i forfatterforeningen bryr hun seg overhode ikke om.
- Jeg syns det blir et slags åndssnobberi, og det gidder jeg ikke slåss for, sier hun.
Merete Lien, bak «Rosehagen» og «Barn av stormen», lider ingen nød til tross for at søknad om medlemskap i sin tid ble avvist.
- Fagforening for alle
- Jeg har gitt ut såkalte «vanlige» romaner også, men ble ikke tatt opp som medlem. Jeg regnet med at da jeg valgte å skrive underholdningsromaner ville jeg bli stengt ute på livstid. Jeg syns Forfatterforeningen burde være en fagforening for alle som jobber som skjønnlitterære forfattere. Det er svært problematisk å finne objektive kriterier for litterær kvalitet, mener Lien.
Laila Brenden mener det må være opp til leserne å definere hva som er god og dårlig litteratur.
- Veldig mange leser både underholdningslitteratur og tunge verker. Selv om vi som forfattere har forskjellig målsetting tror jeg det kunne vært sunt med forfattere fra flere sjanger i foreningen. Vi kan tilføre hverandre kunnskap og diskutere, selv om vi skriver forskjellige bøker.
- Hvis jeg får folk til å syns det er verdifullt å lese har jeg oppnådd noe viktigere enn medlemskap i Forfatterforeningen, sier Boge.
- Holdningsendring
Tiltross for at de fortsatt er uønsket som medlemmer merker Merete Lien at holdningen til serieromanene har forandret seg.
- Da «Rosehagen» kom i sommer ble det svært mye medieoppmerksomhet. Jeg ble invitert til P2, biblioteker har hatt meg på besøk og kjøpt inn flere av bøkene.
Hvorfor er det så viktig å være medlem? Og hvordan jobber foreningen? Les mer!











Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen