BOKA ELLER FILMEN? J.K. Rowling dukker faktisk ikke opp på lista over britenes leseløgner. Her en scene fra filmatiseringen av «Harry Potter og ildbegeret».
Foto: FILMWEB

(Dagbladet.no): Jeg har lest «Ulysses». På engelsk. Og «Underworld». James Joyces og Don DeLillos mursteiner er bøkene jeg kan lene meg mot, hver gang det dukker opp bøker jeg burde ha lest og som jeg ikke har lest. For det skjer ofte. Veldig ofte.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor føler vi oss dumme når en eller annen forfatter dukker opp i samtalene, og vi 1) ikke har ikke peiling på hvem det er, 2) har hørt om vedkommende, men aldri vært i nærheten av bøkene, eller i beste fall 3) har prøvd å lese bøkene, men faller av.

Hvordan kommer vi oss ut av knipa? Skal vi late som? Lyve?!?

Mer intelligente
Det er strategien en av fem briter velger, ifølge en fersk undersøkelse utført av det britiske utvalget for museum, bibliotek og arkiv i Storbritannia.

Av de som vedgår å ha løyet om bøker de har lest, sier 40 prosent - to av fem - at har gjort det for å ta del i samtalen.

- Å snakke om litteratur er en åpenbar måte å starte en samtale på og enkelte forfattere og boktitler får ofte fremmede i gang, sier John Dolan i museums- og biblioteksutvalget til The Daily Mail.

Men ikke alle har så edle motiver: En en av tre har løyet for å virke mer intelligente, nesten en av fem sier de har gjort det for at folk skal tro de bare har lest masse bøker. Det hele minner for øvrig om undersøkelsen som viste at vi skammer oss over hva vi leser.

- Enkelte titler har en viss kudos og det er ofte fint å snike vår kunnskap om kjente forfattere og bøker inn i samtalene våre, mener Dolan.

Ikke avslørt
Snakker om kudos:

- Min favorittbok er Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». På fransk, helst. Da er den litt mer subtil.

Slik parodierer The Guardians journalist resultatene av undersøkelsen.

Likevel er det ikke Prousts bøker, men «Ringenes herre» de fleste vedgår å lyve om (nesten 15 prosent), dernest «Da Vinci-koden» og «Krig og fred» av Leo Tolstoj (nær 14 prosent).

Hei, de bøkene har ikke jeg heller lest (jeg kom 50 sider ut i den første), og takket være filmene kan jeg jo late som. Eller?

I hvert fall ut fra sjansene for å bli avslørt: I den britiske undersøkelsen oppgir bare 1,37 prosent av bokløgnerne at de har blitt avslørt. De lykkelige resterende prosentene - 98,63 - lyver ennå.

Norske løgner?
Dagbladet.no finner ingen tilsvarende norsk undersøkelse. Det nærmeste vi kommer er Bokhandlerforeningens treårige undersøkelse av norske lesevaner, sist utført i fjor.

I den oppgir ni av ti at de leste en eller flere bøker i 2005. Disse oppga å ha lest i gjennomsnitt 16 bøker i løpet av året.

Hvilke bøker det er snakk om, vites ikke, men bibliotekenes utlånstall og bokhandlernes salgstall er selvsagt en pekepinn.

Tilbake til Bokhandlerforeningens undersøkelse: En av tre oppga i fjor at de leser i - ikke bare tar på - en bok hver dag, mens tre av fem oppga å lese en bok for øyeblikket.

Så spørs det, da, om det bare er løgn.