EVOLUSJON: I selvbiografier kan man lett komme til å hvitvaske både historien og sin egen hukommelse. Bondeviks framstilling av sin første periode i norsk regjering er et skoleeksempel. I morgen markeres Darwin-dagen over hele verden - en fin anledning til å friske på hukommelsen, mener Svein Sjøberg.


I PERIODEN 1983-86 satt Kjell Magne Bondevik i regjering for første gang. Han var Kirke- og Undervisningsminister i regjeringen Willoch. Da satte han i gang arbeidet med det som etter hans tid ble til Mønsterplanen av 1987, kjent som M87. I sine memoarer, «Et liv i spenning», gir han sin egen framstilling av det som skjedde etter at han hadde sendt ut sin nye plan til norsk skole:

Men noen ganger kan små spørsmål bli store og kontroversielle. Dagbladet grep fatt i et par setninger i utkastet som gikk på forholdet mellom naturvitenskap og Bibelens skapelsesberetning. Avisa var tydelig redd for at vi var opptatt av å snike inn kristendom både her og der. [...] Jeg innrømmet at formuleringene i utkastet kunne vært bedre for å få fram vårt hovedpoeng, men Dagbladets fremstilling var preget av avisas sedvanlige mistenksomhet overfor det KrF står for.

Denne framstillingen er dessverre ikke særlig etterrettelig, som man sier når man vil unngå å bli anklaget for injurier. La oss se på historien, slik den skjedde.


I 1984 TOK STATSRÅD Bondevik initiativet til å lage en ny læreplan for norsk grunnskole, og det daværende Grunnskolerådet fikk i oppdrag å lage planen. Grunnskolerådet nedsatte en rekke arbeidsgrupper, og det ble arbeidet intenst med den nye planen. Resultatet av dette arbeidet ble sendt til høring blant alle med interesser knyttet til norsk skole. Høringen var en god og demokratisk prosess, og det var møter og livlige debatter blant skolens folk og i andre fagmiljøer. Etter høringen brukte Grunnskolerådet noen måneder til å analysere og innarbeide synspunkter fra de mange kassene med uttalelser. Det ferdige produktet ble overlevert til Bondeviks departement, men han var ikke interessert i høringsuttalelsene. Alle trodde nå at arbeidet var avsluttet og at planen var klar for trykking. Men saken trakk ut, og først et halvt år senere var Bondeviks plan klar til bruk, under navnet M85.

Læreplanen ble presentert på en stor pressekonferanse. Den var trykket i 100 000 eksemplarer, forelå på begge målføre og ble sendt ut til alle i norsk skole. Da hadde imidlertid Arbeiderpartiet fått gjennomslag for at Stortinget skulle godkjenne planen før den skulle oppfattes som endelig. Det var i hovedsak spørsmål om ressurser som Ap ville ta opp, ingen hadde tenkt seg at selve innholdet i planen skulle diskuteres i Stortinget. På forsiden av den nye M85 sto det derfor at det var en «revidert og midlertidig utgave». Det er denne planen Bondevik feilaktig omtaler som «et utkast» i sine memoarer.


PÅ PRESSEKONFERANSEN våren 1986 fortalte Bondevik at hans M85 var omtrent som den planen som han hadde fått fra Grunnskolerådet, bare med enkelte 'innstramninger'. Det viste seg snart at dette var en mild underdrivelse! Etter hvert oppdaget folk den ene forandringen etter den andre. Dette hadde Bondeviks folk gjort uten å være interessert i å se hva høringsinstansene hadde uttalt. Rettingene var av rent (parti)politisk karakter.

I april 1986 sprang den største bomben: Bondeviks departement hadde endret fagplanen i naturfag; Norge hadde fått en Darwin-debatt, akkurat som USA i 1920-årene. Dette omtaler altså Bondevik som at «små spørsmål kan bli store og kontroversielle». Og når han skriver at var Dagbladet som brakte denne saken, så er også det feil. Det var lærernes tidsskrift, Skoleforum (nr 7/1986) som brakte nyheten. Forsiden viste en Bondevik som sparker Darwin ut av skolen, mens en biskop står bak ham og gnir seg i hendene. Inne i bladet var det en bred dekning av saken, både faglig og politisk.


ENDRINGENE I NATURFAGPLANEN dreide seg altså om Darwin og evolusjon, selve grunnlaget for biologien de siste 150 år. I planen for naturfag hadde han blant annet føyd til: «Skolen må opplyse om (sic!) at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen.» Et annet sted sto det at man skulle behandle «kritikken av utviklingslæren.»

Så brøt helvete løs, for å holde oss i Bibelske termer. Dagsrevyen og radio dekket saken godt, og samtlige aviser hadde forsideoppslag. Blant dem var selvsagt også Dagbladet, men det var nok Arbeiderbladet som førte an. Også Aftenposten var klar i sin kritikk. Våre fremste karikaturtegnere, som Finn Graff, Hans Normann Dahl og Jan O Henriksen hentet fram sine mest kreative evner. Det ble noen pinlige uker for Bondevik og hans politiske ledelse i KUD. I flere uker gjorde de knapt noe annet enn å forholde seg til denne mediestormen. Saken vakte også stor interesse og forundring i våre naboland, og ble også nevnt i tidsskriftet Science. En tilsvarende politisk og religiøs innblanding i skolens naturfag hadde faktisk aldri tidligere skjedd i noe annet europeisk land. Hele det naturvitenskapelige miljø i Norge var engasjert, og også teologer som Jacob Jervell var bestyrtet.


DET ER INTERESSANT at ingen av KrFs regjeringspartnere kom ham offentlig til unnsetning i denne saken. Antakelig var de helt uvitende om både denne og andre 'innstramninger' i den nye læreplanen for norsk skole. Det var nok en pinlig sak for Willoch og Høyre.

Etter hvert som folk tok seg tid til å studere den nye planen, fant man mange endringer. Noen var små, andre store, og alle trakk i en klar politisk, ideologisk og religiøs retning. Ord som humanisme ble tonet ned, likedan henvisninger til FN og menneskerettighetene. Begreper som hjem og familie, troskap, forpliktelser, takknemlighet, morgensamling, osv. ble løftet frem. Det meste som sto om elevinnflytelse ble tonet ned, likedan det meste som dreide seg om likestilling. For eksempel fjernet Bondevik denne setningen: «En forutsetning for reell likestilling mellom kjønnene er økonomisk uavhengighet.» Betydningen av vitenskapelig tenkemåte ble også tonet ned i Bondeviks M85, blant annet ved at man her strøk at man skal lære av erfaringer og være åpen for å endre mening. På systematisk måte endret han også alt som var problematiserende omkring samfunnet. Nå skulle man ikke forholde seg kritisk og vurderende til konflikter, skolen skulle bare 'orientere' om slikt. Endelig ble fagplanen i Kristendom ble forsynt med et detaljert fem siders tillegg med 'autoriserte' sanger, salmer og skriftsteder. Ingen andre planer hadde slike presiseringer.


ETTER HVERT som folk oppdaget den ene etter den andre forandringen av planen, sluttet Bondevik å si at planen var uendret. Nå ble endringene omtalt som det de var, nemlig bevisste endringer i planens ideologi. Også her antar jeg at Bondeviks regjeringspartnere var nokså uvitende om de endringer Bondevik og hans salmeglade folk hadde foretatt på kammerset.

I mai 1986 ble det regjeringsskifte, og den nye Ap-regjeringen trakk tilbake Bondeviks M85. Skolene makulerte de 100 000 utsendte eksemplarene. Ett år senere, i august 1987, kom den endelige planen for norsk grunnskole, da under betegnelsen M87, signert Kirsti Kolle Grøndahl. Naturfagplanen var selvsagt rettet opp. De fleste av Bondeviks ideologiske og religiøse endringer var også fjernet, og M87 ble i stor grad slik den som Grunnskolerådet og fagmiljøene hadde lagt fram et drøyt år tidligere. Selv ikke KrFs tidligere regjeringspartnere protesterte på dette.

Bondevik hadde prøvd seg på en rask dreining av skolens innhold, men ble stoppet i siste liten. Det er synd (kanskje også en synd?) at han glemte denne saken i sine memoarer.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no