RUSSLAND: De siste månedene har vi fra norsk side møtt uventet motbør i vår russlandspolitikk. Tilsynelatende til stor overraskelse for det utenriks- og petroleumspolitiske establishment ble Hydro og Statoil ikke gitt eierrettigheter til gassfeltet Sjotkman i russisk del av Barentshavet. For kort tid siden ble en norsk byråkrat involvert i atomsikkerhetsprosjekter i Nordvest-Russland nektet innreise til landet. Og russerne virker påfallende tafatte i forhold til å få stoppet overfisket på våre fellesbestander i Barentshavet. Ikke vil de ha gratis medisinsk utstyr fra oss heller. Hvorfor tenker de ikke som oss?

I et ellers velinformert debattinnlegg i Dagbladet nylig gjør Lena Amalie Hamnes fra nettverket «Kysten til kamp» en utbredt feilslutning når hun konkluderer som følger: «Russland har vel åpenbart samme interesser som norske myndigheter for å stoppe det ulovlige fisket på vår felles torskebestand.» Er det egentlig så åpenbart at de russiske interessene er entydige, og at de sammenfaller med de norske? Det kan lett argumenteres for at de russiske interessene i overfiskesaken er svært så mangslungne, og at de sterkeste aktørene i både næring og forvaltning har interesser som i betydelig grad skiller seg fra de offisielle norske målsettingene.


SIDEN DET sovjetiske fiskeriministeriet ble oppløst ved inngangen til 1992, har russisk fiskeriforvaltning vært preget av maktkamp og departemental rivalisering. For tre år siden ble en allerede skadeskutt statskomité for fiskerier lagt ned og restene inkorporert i landbruksministeriet og dets underliggende etater. Kontrollfunksjonene ble lagt til den føderale veterinærtjenesten, som de siste årene har fått ry på seg som usedvanlig velfødd (les: korrupt). Som russisk fiskeribyråkrat kan man gjøre svært så gode penger ved å spille på lag med driftige fiskebåtredere. Men hvor lenge vil moroa vare? Et kjernepoeng i overfiskeproblematikken er at russiske fiskere og forvaltere har langt svakere insentiver til å tenke langsiktig enn sine norske kolleger. Hva som på sikt vil være i «Russlands» interesse, blir dermed en temmelig diffus størrelse.

Liknende antakelser så vi i den norske Sjtokman-debatten fram til det endelige avslaget for de norske selskapene kom høsten 2006. Her ble det presentert nærmest som en selvfølge at russerne måtte være interessert i de norske selskapenes teknologiske løsninger. Ingen spurte russerne hva de mente. Jevnlige, men ikke alltid like presist formulerte godlyder fra russisk side ble tolket som en bekreftelse på at den norske virkelighetsoppfatningen var korrekt. Men det viste den seg altså å ikke være.


PÅ ET DRØYT tiår har Stortinget bevilget over en milliard kroner til «atomopprydningen» på Kolahalvøya. Russerne må da være glade for at vi tar i et tak? I den russiske Nordflåten og landets øvrige atomkompleks er det faktisk betydelig skepsis til den norske hjelpen. Mange spør seg hvorfor Norge skal engasjere seg - de utrangerte atomubåtene utgjør jo ingen fare for norsk miljø eller helse, kun for det omkringliggende naturmiljø - hvis det ikke er for å få innsyn i russiske militærhemmeligheter. Vi vet fortsatt ikke hvorfor Ingjerd Kroken fra Forsvarsdepartementet ble nektet innreise til Russland, men det skal ikke utelukkes at noen har ønsket å peke litt nese mot noe de oppfatter som utidig norsk innblanding.

En norsk aksjon for å skaffe medisinsk utstyr til Nordvest-Russland ga tidligere i år opp etter i flere år å ha «stanget hodet i russisk byråkrati». Ingen er vel i tvil om at ledelsen ved de aktuelle sykehusene ville satt pris på det fullt brukbare utstyret. Men det er nå engang tollvesenet som har ansvar for å håndtere innførsel av varer, i Russland som andre steder. Og tollvesenet er en føderal etat, så det hjelper lite å ha en ordfører eller guvernør med på laget. Om tollmyndighetene i dette tilfellet har vært mer enn gjennomsnittlig strikse, er en annen sak. I så fall kan det være fordi hjelpeaksjoner fra vest virker svært nedverdigende på russere flest, tollinspektører antakelig inkludert.


FRA NORSK SIDE har vi all verdens gode intensjoner i vår russlandspolitikk, enten den nå er altruistisk motivert eller en form for hjelp til selvhjelp. Men det er ikke alltid opp til oss å bestemme utfallet, hvor mange oljekroner vi enn blar opp. Den russiske faktor må også tas inn i likningen.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com