BOK: På 1960-tallet fikk Jørgen Jægers far fire brev som beskyldte ham for både mord og mordforsøk. Mannen bak brevene var heldigvis lett å identifisere, men hendelsen satte en støkk i familien. Og over 40 år seinere har Jørgen Jæger omarbeidet den uhyggelige opplevelsen til en roman i serien om lensmann Ole Vik.

Språklig rusk
«Blodskrift» er den fjerde boka om Vik og de andre innbyggerne i vestlandsbygda Fjellberghavn, og som før er dette utmerket krimskriving - en god intrige, fine personskildringer og høy leseverdighet.

Men boka skjemmes samtidig av en del språklig rusk, det virker som om forlaget ikke har tatt bryet med å luke vekk småting som ville fått teksten til å flyte enda bedre.

Det blir en voldsom dramatikk i Fjellberghavn denne gangen, når en tannlege som spaserer til jobb blir skutt ned og drept av en ukjent person.

Like etter bryter det ut en katastrofal brann i lensmannsgården - hvor både tannlegen og legen hadde kontorer.

Komplisert
Oppklaringen av de to sakene blir svært komplisert for lensmannen og folkene hans, for det mangler verken villspor eller avledningsmanøvre. Og som vanlig stokker ikke Jørgen Jæger kortene feil når han setter sammen en intrige, dette henger godt i hop og blir bare mer og mer spennende etter hvert som handlingen folder seg ut på usedvanlig omfattende vis.