Dette spørsmålet stiller den skotske forfatteren og journalisten James Meeks i sin storslåtte roman «Kjærlighetens utposter.» Den utspiller seg i Russland på begynnelsen av forrige århundre. Da ble millioner av russere ofret til de tysk-østerrikske kanonene, husarenes sverd og de rødes geværer. Eller, bokstavelig talt, til føde for sine hungersnødsrammede landsmenn.

Kannibalisme
Selv til Russland å være, er denne tida en så fortettet lidelseshistorie at enhver litterær befatning med tematikken lett bikker over i det spekulativt melodramatiske. Meek har unngått det i denne boka, som er lagt til den sibirske byen Jatsyk i 1919.

Dit ankommer den etter eget sigende den rømte politiske fangen Samarin. Han hevder at han så vidt klarte å unngå å bli spist av sin medfange, som tok ham med på flukten som føde.

Medfangen var en halvgal revolusjonær anarkist som hadde til hensikt «å bygge en lysende framtid på sin nestes kjøtt og innvoller».

Kannibalisme er ikke det eneste ekstreme temaet her. I Jatsyk bor en religiøs sekt, som har viet seg den himmelske kjærligheten. Det betyr at mennene har kastrert seg, fordi de mener de mannlige genitalier er nøkkelen til helvete. Byen er videre beleiret av den tsjekkoslovakiske legion.

Tidsånd
De har kjempet for Østerrike mot tsaren, for tsaren mot keiseren, for de sosialrevolusjonære og kosakkene, og mot de sosialrevolusjonære og kosakkene.

Etter fem år sitter de igjen med hundre mann med 945 tær på deling. De har syfilis, tuberkulose og skjørbuk. Likevel nekter deres krigsødelagte kaptein Matula å bringe dem hjem til det nye Tsjekkoslovakia. Han vil heller være småkonge i Sibir enn handelsreisende i Praha.

Både den tsjekkoslovakiske legion og kastrat-sekten er historiske realiteter. Ja, enhver skjebne i boka speiler tidsånden og historiske begivenheter. Både den fordrukne sjaman, den stolte husar. Og den unge revolusjonære lederen, som mener at det nye Russland ikke trenger politi fordi kommunister ikke stjeler fra hverandre.

James Meek har lykkes med å få til en overbevisende blanding av fiksjon, moralske dilemmaer og historiske og idéhistoriske fakta. I tillegg er dette spennende lesning, der Meek bruker elementer fra kriminallitteraturen.

Bokas originale tittel er «The people's act of love»: Det kan bety den troendes kjærlighet til Gud, som gjør den kjødelige kjærligheten til noe ondt. Den revolusjonæres kjærlighet til en idé, som betyr at den menneskelige kjærlighet er en forstyrrende borgerlig følelse. Eller bare kjærlighet mellom mennesker, som jo er dramatisk nok. Her er noen vakre kjærlighetsscener, blant annet mellom unge Anna og hennes elskede husar. Anna blir enke på uhyggelig vis, og havner i kastratbyen. Sammen med den jødiske løytnant Mutz, representerer de en slags normalitet i denne velskrevne, underholdende og informativt dramatiske romanen.