DEN VITENSKAPELIGE rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) under ledelse av Divisjonsdirektør dr.med. Camilla Stoltenberg viser at søskenbarnekteskap fører til økt risiko for død og sykdom hos barna, da særlig recessive sykdommer. Videre slår rapporten fast at det er en klar nedgang i søskenbarnekteskap i gruppen med pakistansk herkomst, fra

44 % i førstegenerasjon til 35 % i andregenerasjon. Fredag 13. april går Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) ut i Dagbladet og sår tvil om tallene fra FHI, som er en av verdens største undersøkelser innenfor dette temaet, og skriver at forbud mot søskenbarnekteskap er riktig vei å gå. Videre påstår hun at undertegnede i sitt innlegg (Dagbladet 4. april) ignorerer de sosioøkonomiske og integreringsrelaterte aspektene ved søskenbarnekteskap. Dette er en svært uheldig måte å føre debatt på. Jeg har bevisst fokusert på det helsemessige aspektet - som jeg er opptatt av - siden rapporten fra FHI dreier seg om medisinske konsekvenser av søskenbarnekteskap, og det er denne rapporten som på nytt har skapt debatt om et forbud. De andre forholdene er man klar over, og gjelder alle typer henteekteskap og innvandring, uten at man kan sette søskenbarnekteskap i en særstilling.

STORHAUGS selektive lesing av innlegget mitt viser at hun ignorer det som ikke støtter standpunktet hennes. Det er ingen tvil om at søskenbarnekteskap kan være skadelig, men virkemidler for å redusere skadeeffekten må være treffsikre. Som lege vil jeg ikke anbefale noe som kan være helseskadelig, det være seg søskenbarnekteskap eller tobakksrøyking. Begge er individuelle valg, noe Storhaug tydeligvis ikke forstår. Videre feilsiterer hun meg på å ha hevdet at det ikke er noen sammenheng mellom søskenbarnekteskap og tvangsekteskap. Jeg skrev: «Tvangsekteskap forekommer blant søskenbarn, men de som praktiserer det begår allerede en uetisk og umoralsk handling (...). Et forbud mot søskenbarnekteskap vil ikke hindre disse lovbryterne.»

Tvangsekteskap er brudd på menneskerettigheter og norsk lov, og må slås hardt ned på. Kvinner og menn må kunne si ifra og bli hørt hvis de blir tvunget inn i et ekteskap, enten det er psykisk eller fysisk tvang. Vi lever i et samfunn hvor enkeltindividet selv velger hva det vil spise og drikke og hvem det vil gifte seg med, søskenbarn sågar. Det er derfor uforståelig hvorfor «menneskerettighetsforkjemper» Storhaug vil frata enkeltindividet retten til å velge sin ektemake.

HRS BLANDER epler og pærer når de trekker inn søskenbarnekteskap og henteekteskap i integreringsdebatten. Selv om alle søskenbarnekteskap skulle vært henteekteskap, så ville likevel flertallet av henteekteskap ikke være mellom søskenbarn. Henteekteskap er som andre typer ekteskap, ikke alltid glansbilder av en lykkelig tilværelse. Selvfølgelig er det store utfordringer knyttet til henteekteskap. Men dette kan ikke endre på prinsippet om at voksne mennesker selv må få lov til å bestemme hvem de vil tilbringe livet sitt med, om de velger fra øst eller vest. Verken foreldrene eller myndighetene bør bestemme over unge menneskers valg av livspartner. Dette burde vel HRS være de fremste til å hevde.

Et forbud mot søskenbarnekteskap vil ikke ha noe effekt på folkehelsen da et slikt forbud ikke nødvendigvis vil hindre søskenbarn i å få barn sammen. Videre vil det være en umulig oppgave å håndheve loven da forfalskning av fødselsattest ikke er vanskelig for de som er kriminelt innstilte. Og hvordan skal et par straffes hvis de kommer til svangerskapskontroll og det viser seg at de er i slekt? Skal staten bøtelegge dem og kreve abort? Det sier seg selv at dette blir absurd! Antakeligvis vil et forbud kun stigmatisere en allerede marginalisert og ressurssvak gruppe. Et forbud kan til og med svekke folkehelsen da enkelte vil holde tilbake opplysninger fra helsepersonell av frykt for å bli kriminalisert og dermed gå glipp av nødvendig medisinsk rådgivning og oppfølging de har krav på.

TILBAKEMELDINGER fra flere kolleger innen helsevesenet støtter informasjonsarbeid og holdningskampanje fremfor forbud (Dagbladet 2. april). Annen fagekspertise har også kommet frem til samme konklusjon (VG 1. april). Samtaler med flere barneleger og oppslag i media (Dagbladet 23. mars) viser at det er stor mangel på informasjon om konsekvenser av søskenbarnekteskap i den gruppen det gjelder. En målrettet informasjonskampanje som involverer både helsepersonell og innvandrere vil både øke kunnskapsnivået blant innvandrere og være med på å bedre deres helse. Det er ingen foreldre som ønsker å få et sykt barn eller barnebarn. Derfor har vi som jobber med helse på profesjonell basis større tro på opplysningsarbeid.

Avslutningsvis skriver Storhaug om forsker Randi Gressgård at «Gressgård burde besøke familier med fire til fem syke barn, og møte sorgen og smerten til foreldrene ansikt til ansikt, for ikke å snakke om barnas lidelser». HRS og Storhaug burde forholde seg til fakta og ikke la emosjoner være styrende for deres standpunkt i denne saken. Fra et medisinsk ståsted er det svært usannsynlig at scenariet med fire til fem syke barn i samme familie skyldes søskenbarnekteskap.

TVANGSEKTESKAP er utvilsomt et svært alvorlig problem som må bekjempes av alle. Det er flott at HRS engasjerer seg i kampen mot tvangsekteskap, men jeg håper de vil komme med andre, mer gjennomtenkte forslag. Jeg tror målrettet informasjonsarbeid er løsningen i denne svært betente problemstillingen.