DA NAPOLEON kom til makten i Frankrike, liknet jødenes virkelighet på dagens muslimske: Jødene nektet på denne tiden å sende sine barn til blandede skoler og insisterte på å sende dem til talmudiske skoler, noe som minner om dagens muslimske skoler i Europa. Jødene var overbevist om at Talmud er viktigere enn moderne vitenskap på samme måte som muslimene tror at Koranen er den viktigste kilde til sannhet i livet. Dette gav rabbinerne en status og en makt over den jødiske minoriteten som liknet på imamenes makt i dagens Norge. Og på samme måte som det Voltaires offentlige forsvar for jødene ikke førte til noen endring av jødenes interne holdninger, har dagens antirasistiske krefter ikke innflytelse på interne teologiske spørsmål i den muslimske minoriteten.

I 1807 BESTEMTE Napoleon å ta opp det jødiske spørsmålet i sitt imperium. Han innkalte da 72 rabbinere og markante jødiske personligheter til et møte. Han krevde ikke av dem å nytolke deres Talmud eller Tora, i kontrast til dagens medier som prøver å kreve av muslimene en nytolkning av den hellige teksten.

Napoleon presset dem ikke til å ta avstand fra det de trodde på som sant og hellig. Han var realistisk. Han stilte disse 72 jødiske representantene 12 spørsmål som avgjorde jødenes framtid i Frankrike. For å nevne noen eksempler:

Første spørsmål var: Aksepterer dere forbud mot flerkoneri?

Det tredje spørsmål var: Aksepterer dere at en jødisk kvinne gifter seg med en ikke-jødisk mann?

Napoleon satte dem overfor et klart valg: «Hvis dere, jøder, vil bli inkludert i det franske folk, må dere da velge, og ta et klart standpunkt.»

Den jødiske forsamlingen gav et klart svar. Dette var inngangsbillett til den franske nasjonen. Den jødiske minoriteten ble innlemmet i folket som franske borgere.

DAGENS NORSKE MEDIER velger en annen strategi: De presser med debatt og med krav om at islam må tolkes på nytt. De vil diktere imamer i deres moskeer å tolke Koranen på den måten samfunnet krever. Men i Norge finnes ikke imamer og muslimske lærde som er kvalifiserte og har autoritet til å tolke Koranen. Alle disse imamer er formidlere av den form for tradisjonell islam de er lært opp til å forvalte og undervise i. Om de blir presset til å gi etter, vil dette føre til at de blir tvunget til å snakke med to tunger og si det media liker å høre, mens deres «nytolkning» ikke vil få noen troverdighet blant muslimene. Det er dette vi stadig opplever i offentligheten.

HISTORISK SETT har den kristne kirken ikke vært villig til å nytolke troen i samsvar med samfunnets verdier, som er dannet av mennesker. Tvert imot fulgte kirken samme praksis som de lærde i islams verden; Filosofer og vitenskapsmenn ble lyst i bann, brent på bål og forfulgt, slik muslimske intellektuelle opplever det i dag. Det som presset kirken til å tolke bibelen på den måten Europa kjenner i dag, var en uavbrutt intern religionskritikk. Det var ikke press fra andre religioners tilhengere. Da kirken innså at de tapte slaget, at de tapte makt og interesser, ble den tvunget til å oppdatere sine tolkninger. Derfor spiller media en destruktiv rolle i dag: Etter enhver kollisjon, etter enhver debatt, går moskeens imamer ut som seierherrer: De vinner medias oppmerksomhet. Dette forsterker moskeens posisjon og sikrer stadig reprodusering av konfliktelementer i offentligheten. Mens statsstøtte og finansiering av disse moskeene ikke blir kuttet. Hvis årsakene til konflikt gir imamene og religiøse ledere inntekt i form av penger og makt, vil de da forsøke å eliminere konfliktårsakene?

MOSKEEN KAN ALDRI spille noen positiv rolle i å integrere sine medlemmer. Integrering betyr å sekularisere medlemmene, og dette fjerner dem fra moskeene.

Hva om klimaendring og forurensning skulle tvinge nordmenn til å flykte til Pakistan eller Iran? Ville da en pastor fra Jehovas Vitner fått offentlig støtte til å representere hele den norske minoriteten? Det er noe tilsvarende nordmenn har gjort i årevis. Meningsmålingen viste at den religiøse delen av den muslimske minoriteten kun er et mindretall. Resten er sekulære eller mindre religiøse enn mange nordmenn. Likevel er det alltid en imam som representerer dem. Forholdene vil fortsette helt til nordmenn innser dette, og satser på å utvikle en sekulær representasjon for den muslimske minoriteten. Det er disse representantene som kan spille en rolle som katalysator for endring av islams funksjon i samfunnet.