• Artist: Joanna Newsom, Rockefeller, Oslo. Publikum: ca. 1000 (utsolgt)

Mellomformat
Dermed ble denne kvelden Joanna Newsom i mellomformat. Ikke like nedstrippet som da hun spilte alene på Garage Oslo for et par år siden; ikke like fullorkestrert som på hennes nyeste album «YS», der Van Dyke Parks står for strykearrangementene. Men for de som har hørt mye på «YS» (og de var det mange av på Rockefeller igår) var den enslige felas hint og vink til platas arrangementer nok til at sistnevnte klang med et sted inne i tilhørerne, uten at de faktisk ble fremført på scenen.

Bandt sammen
De to albumene til Newsom er forskjellige i låtformat og lydbilde, men i løpet av gårdagens konsert, der de fleste låtene fra begge albumene ble framført om hverandre, ble det klart hvor enhetlig Newsoms prosjekt er.

Uansett låtlengde og antall strykere, er det stemmen (jeg hater måtte nevne hat/elsk-dialektikken, men det er det folk pleier å si), tekstene (jeg skal starte «Foreningen til fremme for flettede rim», har jeg tenkt) og harpa (sikkert et logistikkmareritt) som står i sentrum.

Man kunne kanskje innvende mot konsertversjonene av de lengste låtene fra «YS» savnet noe dynamikk uten Van Dyke Parks arrangementer, men det føles litt som å innvende mot et eple at det ikke smaker appelsin.

PS: Et konkret tips, om du skal se Newsom: Plasser deg litt ut til siden, slik at du kan ser hendene fare over strengene. Bare det synet var verdt kvelden.