KRIMINALISERING AV SEXKJØP: Undertegnede har ca. 17 års erfaring med ulike former for kontakt med prostituerte i Skandinavia. I samfunnet finnes det mange ensomme mennesker som av ulike årsaker har vanskelig for, eller som det synes umulig for, å skaffe seg gjensidig hyggelig nærkontakt og normal sex på annen måte enn å få dette gjennom kontakt med frivillig prostituerte. Denne nærkontakten gir disse avviste menneskene et tilskudd av energi og velvære i hverdagen, livet føles mer meningsfylt, man takler hverdag og jobb atskillig bedre enn om denne muligheten for nærkontakt ikke var til stede. Det er viktig å klargjøre at vi kan inndele prostituerte i to hovedtyper. Det er de frivillig prostituerte og de tvangsprostituerte. Man kan med stor rimelighet anta at så å si alle sexkjøpere ikke ønsker kontakt med tvangsprostituerte, men kun ønsker kontakt med frivillig prostituerte.

ER DET RIKTIG at vi skal bli regnet som lovbrytere bare fordi vi søker å oppnå helsebringende nærkontakt og normal sex? Prostituerte gjør en stor innsats for helsetilstanden til mange mennesker. Vil en eventuell ny lov vedrørende prostitusjon ta hensyn til slike forhold? Hva vet oppegående, vitale, friske, politikere om hvordan hverdagen kan være for mennesker som har oppdaget gjennom mange år at deres eneste mulighet for nærkontakt er gjennom prostituerte? En ny lov som kriminaliserer disse menneskene vil utvilsomt resultere i økt belastning for helsevesenet.

Vil kriminalisering av sexkunder medføre at færre kjøper sex? En undersøkelse fra 1992 viser at 13,0 % av den norske mannlige voksne befolkning har kjøpt sex en eller flere ganger. Det kan ligge mørketall her som tilsier at dette tallet er høyere, da det er naturlig å tenke seg at personer som har kjøpt sex ikke ønsker å innrømme det selv på et tilsynelatende anonymt spørreskjema. Jeg tror det er optimistisk å innbille seg at kriminalisering vil redusere sexkjøp i noen særlig grad.

DAGENS LOVVERK er mer enn nok tilstrekkelig for å ta seg av de uheldige sidene ved prostitusjon. Vi har lover mot vold og overgrep. Bakmenn har blitt fengslet og organisert kriminell virksomhet har blitt avslørt. Dette er tiltak som prostitusjonskunder setter svært stor pris på.

Men kriminalisering vil føre til at forholdet mellom kunden og den prostituerte blir mer anstrengt og nervøst, og dette vil igjen kunne lede til uheldige situasjoner som kan være negative for den prostituerte. Erfaringer fra USA viser at prostituerte blir mer sårbare i forhandlingssituasjonen der det er sexkjøp er kriminalisert. Kriminalisering av sexkjøp vil forverre den prostituertes situasjon da hun/han følgelig kontaktes av kunder som da allerede utfører en kriminell handling. Dette betyr at kundens oppførsel kan endres i negativ retning i forhold til den prostituerte. Dog er de aller fleste kunder hyggelige mot den prostituerte.

HVOR ER DET kriminelle aspektet i en situasjon der en hyggelig frivillig prostituert gir gjensidig helsebringende nærkontakt til en hyggelig kunde? Politikerne som går inn for kriminalisering mener nok at de handler med et ærlig hjerte, er med på å utrydde ondskapen og at de fremmer det gode i verden. Med hvilken rett kan andre mennesker sette seg til doms over sårbare grupper i samfunnet, som de ikke kjenner tilstrekkelig til?