AFP: FAFO-forsker Tove Midtsunsdstad framstiller i Dagbladet 30/4 AFP i en ny pensjonsordning. Hun tegner et bilde som er en skjønnmaling ut i fra det vi vet om pensjonsreformen og forslagene til ny AFP. Midtsundstad påstår at en arbeider, med 43 yrkesaktive år fra 19 til 62, vil komme like bra ut som i dag. Det er feil.

Statistisk sentralbyrås statistikk over livsløpsinntekten til norske lønnstakere viser at inntekten i deres 20 beste år, som er avgjørende for dagens pensjon, ligger 15-20 prosent høyere enn gjennomsnittet for hele yrkeskarrieren. I vårt arbeid med pensjonsreformen (se «AFP eller Alt For lite Pensjon» på www.de-facto.no) har vi sett på en lang rekke beregninger av dagens folketrygd for vanlige industriarbeidere. Også for disse ligge gjennomsnittsinntekten 10-15 prosent under inntekten i deres 20 beste år. Arbeideren med lik lønn i alle (40-43) år, som brukes i de fleste regneeksemplene i stortingsmeldinga om pensjon, finnes ikke i virkeligheten.

TAR VI UTGANGSPUNKT i en enslig arbeider med gjennomsnittslønn på 308 000 og 20 beste år på 350 000, vil hun med dagens folketrygdregler få en alderspensjon på ca. 184 000. Mellom 62 og 67 år vil hun i tillegg få 10 400 netto eller 20 400 brutto i AFP-tillegg - totalt ca 204 000 kroner.

Med pensjonsreformens opptjeningsregler vil hun få ca. 140 000 fra folketrygden ved avgang ved 62 år. Det mest konkrete vi til nå har sett fra regjeringen er et innspill fra Bjarne Håkon Hanssen om et AFP-tillegg på 38 000 i 15 år. Som vi ser dekker ikke det avstand til gammel folketrygd, enda mindre avstanden til dagens AFP. Lever vår arbeider like lengesom gjennomsnittet, vil hun få noen riktig magre år etter fylte 77.

Dette er regnestykket for en som har jobbet full tid fra hun var 19 (hvor mange gjør det av dagens ungdom?). Med flere år i deltidsarbeid, som er særlig vanlig blant kvinner, blir avstanden større. Pensjonsreformens virkelig store tapere er de som av mange grunner ikke har stått i fullt arbeid hele livet.

VÅRE BEREGNINGER har ikke tatt hensyn til to av de viktigste spareelementene i pensjonsreformen. Fra 2010 skal pensjon reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, mens den i dag oppjusteres med lønnsveksten i samfunnet. I tillegg skal pensjonen reduseres hvis levealderen stiger.

Allerede i 2006 var levealderen i følge Statistisk Sentralbyrå 0,6 år høyere enn det pensjonsreformen har som utgangspunkt at den vil være i 2010. Skal en ny AFP være like god som dagens må det også dekkes opp for tapet disse spareelementene påfører nye pensjonister. En videreføring av AFP på dagens nivå krever vesentlig mer enn de forslagene vi har sett til nå. Det er ikke uten grunn at forsvar av AFP var en av de viktigste parolene i årets 1. mai tog.