ADVOKATFORENINGEN avholdt nylig en pressekonferanse hvor de blant annet kritiserte moms på advokattjenester. Ut fra folk flest sitt ståsted er det ikke den delen av advokatregningen som er 25 prosent momspåslag som er problemet. Det er de første 75 prosentene som advokatene selv fastsetter.

Advokatforeningen beklaget seg over det store udekkede rettshjelpsbehovet og krevde at momsen skulle fjernes fra advokattjenester. Å fjerne moms på rettshjelpstjenester vil muligens redusere det udekkete rettshjelpsbehovet, men samtidig virke som en subsidiering av advokatbransjen. Hvorfor skal ikke advokater, som 99 prosent av alle andre tjenesteytere klare å bake momsen inn i sine priser, slik at sluttprisen blir overkommelig for forbrukeren? Det Advokatforeningen sa på pressekonferansen var vel i realiteten følgende: Våre medlemmer har ingen planer om å redusere sine høye priser, så dersom vanlige folk skal ha mulighet til å kjøpe våre tjenester må staten bidra til å betale regningen.

I DAG HAR vanlige folk sjelden råd til å kjøpe advokattjenester (gjennomsnittlig timepris for advokattjenester i 2005 var kr 1284,- inkl mva, i følge undersøkelse fra Advokatforeningen). Ifølge SSBs selvangivelsesstatistikk for 2005 tjener nordmenn over 17 år i gjennomsnitt 306 700 kroner brutto pr år. Svært mange nordmenn tjener langt mindre enn dette. Det er vår påstand at selv om myndighetene skulle gi etter for Advokatforeningens press om å fjerne momsen, vil advokattjenester forbli like utilgjengelig for vanlige folk som det er i dag. Kroner 1000,- pr time er sannsynligvis like vanskelig for folk flest å betale, som kr 1250,- pr time. Å «leie» en advokat for en dag koster raskt halve månedslønnen (netto) for gjennomsnittsnordmannen.

Advokatforeningen nekter som vanlig å innse den grunnleggende årsaken til det udekkede rettshjelpsbehovet: at advokatene generelt tar alt for høye priser fra folk flest. Grunnen til at de kan gjøre dette er en alt for liten konkurranse i jussmarkedet. Advokatene har tilnærmet monopol på å drive rettshjelp, og de har et regelverk i ryggen som hindrer nytenkning og forretningsutvikling.

I ERKJENNELSE av at juridiske tjenester er for dyre for folk flest, ble det i 2001 nedsatt et offentlig utvalg, kalt konkurranseutvalget, for å gjøre noe med dette. Konkurranseutvalgets mandat var å foreslå tiltak for å «sikre en effektiv konkurranse i advokatmarkedet» og «gjøre juridiske tjenester rimeligere og lettere tilgjengelig for folk flest.» Konkurranseutvalgets arbeid munnet i september 2002 ut i en offentlig utredning/ rapport, NOU 2002:18.

Utvalget delte seg i to. Resultatet ble at det ikke kom noen entydig anbefaling fra utvalget. Flertallet mente det viktigste tiltaket ville være å stimulere til økt konkurranse i markedet for juridisk tjenesteyting. De ønsket blant annet en liberalisering av reglene, slik at også andre enn advokater kunne yte juridisk bistand mot betaling og prosedere for domstolene. De foreslo også liberalisering av reglene for hvordan advokatvirksomhet skal organiseres. I dag er det kun advokater som selv arbeider aktivt i virksomheten som kan ha eierandeler i et advokatfirma. Ved å tillate andre eiere å investere i advokatvirksomhet ville dette, etter flertallets mening, stimulere til økt innovasjon og forretningsutvikling i bransjen.

MINDRETALLET på tre, to advokater utnevnt av Advokatforeningen og en revisor, ville i hovedsak beholde reglene slik de var og fortsatt er. Hovedårsaken til at juridiske tjenester er for dyre for folk flest var etter mindretallets mening ikke manglende konkurranse, men at det fra 2001 ble innført moms på juridiske tjenester og at terskelen for å få fri rettshjelp er for høy.

NOU'en vakte en del oppmerksomhet da den ble fremlagt. Det ble en intens og polarisert debatt om høye advokatsalærer og skrekkhistorier i media om folk som var blitt ruinert av advokatene sine. Advokatforeningen merket mediekjøret, og endret etter hvert sitt standpunkt på ett av områdene og mot mindretallet i konkurranseutvalget son innstilling; de ønsket likevel å myke opp prosedyremonopolet slik at også andre enn advokater skulle kunne føre rettssaker.

Vi er fullstendig enige med flertallet i deres konklusjon om at manglende konkurranse i jussbransjen er hovedproblemet. Vi konstaterer at snart fem år etter at konkurranseutvalget avga sin innstilling har ingen ting skjedd. NOU 2002:18 ligger og støver ned i Justisdepartementets arkiv. Den gjennomsnittlige timeprisen for advokater i privatmarkeder har siden 2001 økt fra kr. 975 til kr. 1027 eks mva.

DET UDEKKEDE rettshjelpsbehovet er minst like stort i dag. Jusstudentenes egne rettshjelpstiltak, som JussBuss i Oslo, tok i mot hele 14.200 henvendelser i fjor. Det er ingen grunn til å anta at det udekkede rettshjelpsbehovet er lavere i dag enn diverse rettshjelpsundersøkelser gjengitt i NOU 2002 nr 18 viser - at nordmenn brenner inne med to millioner rettsspørsmål til enhver tid. Vi gjør nå vårt ved å etablere landets første juristkjede, Webjuristene, bestående av selvstendige rettshjelpere som er villig til å jobbe for omtrent halvparten av prisen advokatene tar. Samtidig bør Justisdepartementet igjen ta opp NOU 2002:18 og igjen vurdere flertallets forslag til endringer i regelverket.