SEXKJØP: Demokratiet har talt. Norge får en sexkjøpslov. Jeg bøyer meg for flertallet, men tillater meg noen hjertesukk i etterkant av debatten. Jeg betviler ikke at mange hadde de prostituertes beste i tankene når de stemte for en sexkjøpslov, men ikke alle. Heller ikke alle i Sverige hadde det i 1999. Den svenske utredningen forut for loven foreslo at også hun som selger sex skulle kriminaliseres. De endte allikevel med en forståelse hvor den prostituerte anses som offer og kunden som «overgriper». Derfor ble kun sexkjøp forbudt.

Lørdag den 28. april så jeg et innslag på Dagsrevyen. Et norsk tv-team fulgte svensk politi i jakten på kunder. De tar seg inn i en leilighet hvor en prostituert og hennes kunde blir avslørt. Kvinnen forsøker å dekke til hodet sitt. Politimannen drar av henne tørklet og sier bryskt at de kommer fra politiet. Merk dere: det er ikke ulovlig å selge sex i Sverige, men på filmsnutten vi fikk se, var det kvinnen politiet behandlet respektløst. Senere i samme innslag uttaler flere polititjenestemenn at prostitusjonen er motbydelig og at den forstyrrer det som skal være det fineste mellom to mennesker. Hun som tilbyr sex er altså en trussel mot vår gode moral.

I DEN NORSKE debatten før Aps landsmøte kom det flere utsagn av lignende type. Marit Nybakk uttaler at «Norge oversprøytes av utenlandske prostituerte». Jan Bøhler snakker om at vi må få «anstendigheten tilbake i byen» og at vi har en «moralsk krise i våre storbyer». Jeg vil gjenta: De prostituerte er ikke her for å forstyrre vår gode moral.

Nei, de gjør det naturligvis fordi de er fattige, ikke kommer ut av rusmisbruket, har en livskrise, ikke klarer å leve år ut og år inn på sosialhjelp, sliter med psykiske problemer, har en enorm gjeld til en bakmann de ikke kan anmelde, sender penger til familien i hjemlandet eller de kommer ikke inn på det norske arbeidsmarkedet fordi de er tredjelandsborgere.

Ja, prostitusjonsdebatten handler om moral. Solidaritet med fattigfolk er moral. Å kriminalisere prostitusjonen er ikke solidaritet. Den kjente dikter Berthold Brecht snakker om «først mat og så moral». Er Arbeiderpartiet, for ikke å snakke om SV så opptatt av å vokte samfunnet for sedløyse at solidariteten blir underordna? Eller tror vi at norsk politi vil behandle de «norske» prostituerte med mer respekt enn svensk politi? Repressive tiltak har historisk sett alltid gått utover de som selger sex.