Feirer 30 år Det er 30 år siden Star Wars hadde premiere for første gang og fansen lar ikke en slik mulighet til å feire gå fra seg.
Video: APTN / Øistein Norum Monsen

WHEN GONE I AM, THE LAST OF THE JEDI YOU WILL BE: Yoda er dårlig på grammatikk og god til undervise i Jedi-filosofi.
Foto: Lukasfilm Ltd

FARLIG: Darth Vader er ikke bare Lukes far, men den moderne science fictionens far.
Foto: Lucasfilm Ltd.

ENDELIG: Han Solo og Prinsesse Leia i romantisk passiar.
Foto: Lucasfilm Ltd

BIKINI: Jabba the Hut har tatt Leia til fange. Hun er misfornøyd. Det var ikke millioner av tenåringsgutter.
Foto: Lukasfilm Ltd

Emneord

film star wars

«Star Wars», som knapt hadde hatt et pr-budsjett, som ikke hadde noen filmstjernenavn på plakaten og som filmstudioet trodde kom til å floppe, spilte inn 36 millioner kroner den første helga.

Hollywood skulle aldri bli det samme.

Franchise
- I Star Wars la George Lucas alle gamle og moderne myter på bordet. Han sauste sammen alt, alle religioner, alle fortellinger og derfor virker historien så sann. Den virket som en oppsummering av verden, i tillegg til at den funket som en buddy-film, en kjærestepar-film og en far-/sønn-film. Du kan ikke forlange noe mer, mener tidligere programleder for Filmplaneten på NRK, Mikal Olsen Lerøen til Dagbladet.no.

Star Wars var ikke bare en film, det var en pakke.

- Studioet hadde ikke noen spesiell tro på at «Star Wars» skulle bli en suksess og istedet for å gi George Lucas en god lønn, lot de ham kjøpe franchise-rettighetene for en billig penge. Det var ingen som trodde at en «Star Wars»-dukke kom til å selge noe særlig, forteller Lerøen.

De tok feil. Folk gikk mann av huse for å kjøpe dukker, romskip og lyssabler. I 2005 publiserte magasinet Forbes en artikkel der de antok at det siden 1977 har blitt omsatt «Star Wars»-produkter for 120 milliarder kroner. På eBay selges det originale «Star Wars»-leker for hundre tusener.

«Star Wars» viste Hollywood at det var andre måter å få inn penger på enn billettinntekter.

- «Star Wars» representerte starten på tankegangen om at det ikke går an å lansere en film uten Burger King i ryggen. Ta bare «Pirates of the Caribbean», den er jo laget for å selge franchiseprodukter, sier Lerøen.


Multiutnyttelse
Syttitallet var regissørens tiår i amerikansk film, men da «Star Wars» ble sluppet sleit Hollywood fortsatt med gysningene etter «Eksorsisten» (1973) og vannskrekken etter «Haisommer» (1975).

Sammen viste de studioene at én enkelt film kunne spille inn millioner på millioner. Og sakte, men sikkert skiftet premissene for filmproduksjon, fra om regissøren ønsket å lage en film - til om publikum ville se den.

- «Star Wars» er på en måte en del av det nye Hollywood, et vendenpunkt der Hollywood finner en ny strategi etter å ha famlet et par år. High Concept-filmene refererer til en type film der handlingen kan gjenfortelles i én setning, samtidig som alle millionene av dollar som er investert i prosjektet, kan sees på lerrettet. Den vendingen kom med «Jaws» og «Star Wars», og ble fulgt av en lang rekke kostbare filmer som tok det spektakulære i bruk på en ny måte, forteller Ove Solum, førsteamanuensis ved institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Hollywood utviklet en strategi som gikk ut på å lage færre, men større filmer.

«Jeg ønsker bare å fortelle en historie fra begynnelse til slutt, no craperoo», skal «Eksorsisten»-regissør William Friedkin ha uttalt.

Ove Solum kan fortelle at de strukturelle endringene i hva slags film som ble produsert, også sammenfalt med en utvikling innenfor selve filmselskapene.

- Studioene ble en del av store multinasjonale konsern der filmproduksjonen bare var en liten del av et stort kommersielt apparat. Multiutnyttelse ble viktigere. Filmene skulle skape stor oppmerksomhet om alt det andre som kom i kjølvannet, sekundærproduktene, sier han.

Spesialeffekkter
«Star Wars» revolusjonerte også Hollywoods spesialeffektbruk - et viktig premiss for den nye blockbustervirkeligheten. Filmen hadde 100 ganger så mange spesialeffekter som «2001 - En romodyssé» (1968). Det var også den første filmen som effektiviserte bruken av det nye Dolby Surround-systemet.

Mesteparten av spesialeffektene brukt på Star Wars var produsert av Industrial Lights and magic - et firma som kom til å stå for mye av effektbruken i Hollywood i årene som skulle komme.

- Det som skjedde var at det å lage science fiction, som hadde vært en kommersiell downer siden sekstitallet, var noe man begynte å legge penger i igjen, sier Lerøen.

- Syttitallet var på en måte regissørenes tid, nå var makta tilbake hos produsenten.

34 timer i kø
23. juli 1999: Det står 1500 mennesker i kø utenfor Colosseum kino i Oslo. Lars Undli står først, han har stått der i 34 timer. Billettene til «Star Wars: The Phantom Menace» er i ferd med å bli lagt ut for salg.

- Det var ikke så slitsomt, og tida gikk mye fortere enn jeg regnet med. Alt gikk egentlig knirkefritt, sier Undli til Dagbladet.no.

Han hadde gjort det samme i dag.

- Jeg er født i 1970 og da den første filmen ble sluppet var jeg ikke gammel nok til å se den. Men jeg fikk «Star Wars»-leker og spiste «Star Wars»-is. Jeg ble på en måte hekta før jeg så filmen, sier Undli.

Han forteller at «Star Wars»-universet dominerte barndommen hans, med en ny film hvert tredje år hadde han knapt tid til å tenke på annet.

- Det er jo en barnefilm, en fantasiverden det er lett å drømme seg bort i, sier han.

- Noe av forklaringen på magien til «Star Wars» er kanskje at de rett og slett var først ute. De var først ute med en trilogi som funket og merchandise som barna ble hektet på. Star Wars er originalen, mener Lars Undli.