IKKE NORSK: «Voluspå» hadde vært forfatter Erling Kittelsens norske favorittbok - dersom den ikke var islandsk.
Foto: TOM MARTINSEN

VIL GI IBSEN TIL DANSKENE: Juryleder Janike Kampevold Larsen er klar over «tyveriet» fra Island.
Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD

REAGERER: Forfatter Roy Jacobsen synes ikke Norge kan ta Snorre fra Island.
Foto: SCANPIX

ISLANDSK: Sagadikteren framfor noen, Snorre Sturlason.

Emneord

island kanon litteraturfestivalen på lillehammer

Svensk Bjørnson?
Av de 25 norske bøkene juryen mener vi bør ha lest, troner nemlig «Voluspå» og «Snorres kongesagaer» på toppen.

- «Voluspå» er nedskrevet på Island, men den er tross alt bygget på norsk tradisjon. Men Snorre kan vi ikke ta fra islendingene, sier Jacobsen.

Forfatter Erling Kittelsen, som onsdag ble tildelt Eckbos Legaters Kulturpris på Lillehammer, påpeker det samme:

- «Voluspå» er et gammelislandsk verk, ikke norsk, sier han til Dagbladet.no.

Kittelsen har jobbet mye med den eldste norske litteraturen, og hadde «Voluspå» vært norsk, ville det vært hans norske favorittbok.

Kjell Tore Nilssen, lektor med hovedfag i norrønt, irriterer seg også over feilen.

- Hva ville nordmenn følt om Ibsen og Bjørnson var blitt utgitt for å være svenske?, spør han.

Bør gi danskene Ibsen
Kulturredaktør Höskuldur Slafsson i den islandske storavisa Morgunbladid tar det påståtte tyveriet med stor ro.

- Alle islendinger vet at Snorre er islandsk. Men vi er blitt vant til at dere nordmenn omtaler ham som norsk, det holder oss ikke våkne om natta lenger. Denne striden skyldes vel at på Snorres tid reiste folk mye fram og tilbake mellom de nordiske landene, sier Slafsson.

Juryen bak Den norske litterære kanon er klar over de to tvilstilfellene:

- Islendingene kan ergre seg over at vi tar Snorre, men litteratur blir ikke mindre av at den deles. Vi bør gi danskene det de vil ha av Holberg og Ibsen, sier Janike Kampevold Larsen, som har fungert som juryens leder.