(Dagbladet.no): Skrukken, Kyllingmannen og Jagland-grepet: På nittitallet flommet den kontroversielle «nye humoren» over Norge. Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Synnøve Svabø og Otto Jespersen gjorde narr av både samfunnstopper og svake grupper.

Humor representerte plutselig et generasjonsoppgjør, humorinnslag ble debattert på Redaksjon 21, politianmeldelsene haglet. Tolv år etter premieren på «Lille Lørdag» begynner «den nye humoren» å bli gammel. Er den norske humoren fortsatt kontroversiell?

Markedsliberalismen
- Da vi fikk den såkalte «nye humoren» på begynelsen av nittitallet, hang det sammen med utviklingen av markedsliberalismen og opphevelsen av mediemonopolet. Vi ble påvirket utenfra og det som kom var en form for urbanisert humor, forteller humorforsker Maja Løvland til Dagbladet.no.

Til høsten begynner NRK å sende den amerikanske satirikeren Jon Stewarts «The Daily Show» - programmet som i sin tid fikk æren for at amerikansk ungdom begynte å interessere seg for politikk igjen.

Løvland mener at norsk humor nok en gang lar seg påvirke utenfra - og er i ferd med å dreie seg inn på et mer politisk spor.

- De siste årene har vi kanskje ikke hatt de største endringene i samfunnet, men verdensbildet har forandret seg. Mye av tematikken i dagens humor tar for seg de truslene vi nå står overfor, som terrorfrykt og voldtektsfrykt. Noen mener at den humoren som kommer nå er mer alvorlig og politisk, fordi samfunnet har blitt mer alvorlig. Vi har et økende krav om at humoren skal mene noe, ikke bare henge ut noen, sier Løvland.

Kemnerproblematikk
Hun trekker fram Jon Schous standupshow «På Bar Bakke» som det beste eksempelet på at humoren har blitt mer politisert.

- Schaus siste show tar opp kemner- og skatteproblematikken i Norge veldig konkret. Han har også fremført showet for skattemyndighetene og de har tatt det til etterretning, sier hun.

Birgit Hertzberg Kaare ved universitet i Oslo mener at selvspillet er en av 2000-tallshumorens mest hardtslående redskaper. Man spiller seg selv - men likevel ikke.


Borat
- Nittitallshumoren besto mye rølp og testing av grenser. Det har nå utviklet seg til selvspill. Man eksponerer etnisk humor, men som bare hvis man tilhører den etniske gruppen selv. Det er vanskelig å kritisere noen for rasisme når de selv tilhører den utsatte gruppa. Med Borat har det hele derimot begynt å gå litt lenger, han spiller ut andres stereotypier i tillegg, sier Kaare.

Hun mener det ofte kan være en vanskelig for komikere å balansere mellom ren humor og politikk.

- Men man kan jo ha en agenda. Shabana Rehman balanserer for eksempel der, hun har stått frem med sitt politiske budskap og dratt det inn i sitt virke som komiker. Så har du Otto Jespersen som dekker seg bak sine mediefigurer og ikke vil si hva han egentlig mener. Dermed kan han innta flere posisjoner, sier Kaare.

Publikum
Standup-komiker Dag Sørås har ikke merket så mye til at det norske standup-miljøet har blitt mer politisk orientert, men tror derimot at publikum har forandret seg.

- Jon Schous siste show, som var veldig samfunnsorientert og annerledes, slo for eksempel veldig godt an. Det virker som om publikum er åpne for nye ting, sier han til Dagbladet.no.