I fremste rekke står partifelle og California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Presset fra delstatsnivå er viktig for utviklingen i USAs klimapolitikk og det globale miljøet.

President Bush sjokkerte europeiske statsledere med å forkaste Kyoto-avtalen i 2001. Siden den gang har republikanske Schwarzenegger valgt Brussel framfor Washington D.C i klimapolitikken. Californias klimapolitikk smitter over på andre delstater, noe som legger press på føderale myndigheter. Presset nedenfra er viktig fordi av alle land har USA de største utslippene av klimagasser. Californias klimapolitikk viser hvilke enorme muligheter USA har til å legge om kursen i klimapolitikken. Den viser også noen av utfordringene.

Mens Al Gore driver folkeopplysning med sin prisbelønte klimafilm, «En ubehagelig sannhet», satser den tidligere kroppsbyggeren og actionhelten Arnold Schwarzenegger på handling. Schwarzenegger gjorde California til den første delstaten som forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene. Nylig var han i Canada for å undertegne avtaler med statene Ontario og Britisk Colombia om strengere utslippskrav fra biler. Guvernøren har tidligere inngått klimaavtaler med Storbritannia, Arizona, Oregon, New Mexico, New York, Utah og Washington. Dette er ikke-bindende intensjonsavtaler som kan berede grunnen for mer forpliktende klimasamarbeid senere. California går foran og andre følger etter. Sånn har det også vært på andre miljøområder som luftforurensning og gjenvinning.

Selv de mest ihuga bilentusiastene har fått nok. I Los Angeles og forstedene bor det over 17 millioner mennesker nesten uten kollektivtransport. Isteden har innbyggerne fått rushtid og køer 23 timer i døgnet, syv dager i uka. Selv om Brad Pitt har kjøpt hybrid, får du en splitter ny og diger åtte-sylindret SUV, som bruker et par liter på mila, til 150.000 norske kroner. Og folk river seg i håret over de høyeste bensinprisene i USA – snart seks kroner literen. Det er derfor ikke tilfeldig at nesten halvparten av klimagassutslippene i California er fra transport. I 2002 tok man tak i problemet med et lovforslag som krever 30% reduksjon i klimagassutslipp fra nye biler innen 2016. Elleve andre delstater har siden forpliktet seg til tilsvarende standarder.

Men det er to haker ved lovforslaget som gjør at det ikke har trådt i kraft. For det første har bilindustrien gått til sak. Det illustrerer et generelt problem. Fra begynnelsen av 1990-tallet har den energikrevende industrilobbyen i stor grad lykkes i sin kamp mot en ambisiøs klimapolitikk i USA. For det andre vil ikke den føderale miljømyndigheten, som er underlagt Bush, godkjenne loven. Schwarzenegger har varslet at han vil gå til sak mot miljømyndighetene hvis de ikke bøyer seg. Han har også siktet seg inn på drivstoffprodusentene med en regulering som tar sikte på å redusere CO2-utslippene fra petroleumsprodukter med ti prosent innen 2020.

Men det var først under høstens valg at Schwarzenegger for alvor ble «grønn». For å vinne valget i et miljøbevisst California skrev han under på en lov som forplikter California til å redusere utslipp av klimagasser til 1990-nivå innen 2020. Det er på linje med EUs nye ambisiøse målsetting og tilsvarer en reduksjon på omtrent 25 prosent fra dagens nivå. Hvordan den ambisiøse målsettingen skal nås er langt fra klart. Tidsplanen for gjennomføring av loven krever ikke handling før i 2012. Loven åpner for handel med klimakvoter, som i EU, og det første forslaget om et slikt system ble lagt fram i mai. Kvotehandel eller ikke, spørsmålet blir uansett hvem som skal redusere sine utslipp.

Det burde være enkelt å redusere utslipp av klimagasser i California og resten av USA – et land som sendte mennesker til månen for nesten førti år siden. California har større utslipp per innbygger enn de fleste industrialiserte land – nesten det dobbelte av Sverige. Likevel er utslippene per innbygger blant de laveste i USA. USA sett under ett slipper ut mer enn dobbelt så mye CO2 per innbygger som EU. Forskjeller i livsstil og bomønster kan bidra til å forklare dette, men også andre forhold spiller inn som f.eks. klima. Alt er stort i Texas og «stort er bedre» også i California. Det gjelder ikke bare biff, men også støvsugere, vaskemaskiner, biler, hus og butikker. Og store ting har en tendens til å bruke mer energi og føre til større utslipp enn små ting.

Vin fra Napa Valley i California kan bli surere eller søtere som følge av klimaendringer. Det er stor usikkerhet knyttet til effektene av klimaendringer i California, men mindre vann er allerede et faktum. Snømagasinene i Sierra Nevada-fjellene er den viktigste vannkilden for landbruk og vannkraftproduksjon. Vårsmeltingen fra Sierra Nevada har avtatt med 10 prosent de siste 100 åra. Det er dramatisk for en stat med et enormt vannforbruk og kronisk vannmangel. Smeltingen av pol-isen har imidlertid tiltatt. Det er frykt for høyere havnivå fordi det bor millioner av mennesker langs kysten i California.

Når problemet er alvorlig og enkelt å gjøre noe med, er det vel bare å sette i gang? Ja, California, med Arnold Schwarzenegger i spissen, viser at det er mulig for politikere å sette ambisiøse klimamålsettinger i USA. Men det er langt fram. Det er enklere for politikere å stille krav til industrien enn å få folk til endre livsstil. En uhøytidelig rundspørring i nabolaget her i Santa Barbara viser at støtten til Schwarzeneggers grønne linje er stor, men viljen til å betale mer for bensin eller kjøre mindre er forsvinnende liten. Resultatet samsvarer ikke uventet med meningsmålingene. Og det kommer til å ta tid. Da vi skulle selge bilen til en dame i 50-åra, som var totalt uinteressert i biler, var hun veldig skeptisk til at motoren ikke hadde flere enn fire sylindre.

Selv om det ikke kan utelukkes, er det få observatører her som tror at Bush vil legge om kursen. Og det er vel heller ikke så viktig for i november 2008 er det valg på ny president i USA. Miljøspørsmål kommer sjelden høyt på dagsorden i amerikanske presidentvalg. Muligheten for at miljø skal bli viktig ved neste valg, har økt etter at California flyttet primærvalget fram til 5. februar 2008. Primærvalgene avgjør hvilke presidentkandidater de ulike delstatene støtter. Fordi resultatene i de første primærvalgene tradisjonelt er avgjørende for hvilke kandidater som lykkes, øker framflyttingen sannsynligheten for at klimaspørsmål blir en sak under valget. Men uansett utfallet av valget vil Californias klimatiltak monne fordi denne delstaten har større utslipp enn nesten alle andre land i verden. California er utslipper nummer elleve, rett bak Mexico.

I Los Angeles og forstedene bor det over 17 millioner mennesker nesten uten kollektivtransport. Isteden har innbyggerne fått rushtid og køer 23 timer i døgnet, syv dager i uka.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no