HOLDER KONTAKTEN: Galleri Haaken inviterer Brunner hjem til Norge med jevne mellomrom. Han kjenner flere av sine norske samlere personlig.
Foto: MARIA BØRJA

I BEVEGELSE: Frank Brunner har gått fra å male planter i varme farger til å male undergrunnen i kalde farger («Subway # Studie») ...
Illustrasjon: FRANK BRUNNER

... til å male vann og enkelte mennesker - om enn mest speilinger av dem («Transit #1») ...
Illustrasjon: FRANK BRUNNER

... til å male bilder av mennesker, dyr og vann - som forteller historier («The Pool #2»).
Illustrasjon: FRANK BRUNNER

... dessuten har han begynt å blande egg i malingen i stedet for terpentin. Her viser han en detalj i et av «Pool»-maleriene.
Foto: MARIA BØRJA

Emneord

kunstsalg new york norsk kunst

Organisk i New York
Samtlige er malt under et års opphold på Malta. Til vanlig bor kunstneren i New York der han har etablert seg som maler - og ektemann og far. Sporene av storbyen ser man i bildene, hvorav mange bærer motiver fra undergrunnsbanen, nærmere bestemt fra nedgangen til stasjonen, og mye vann. Med speilinger av vinkler og farger og folk.

- Du måtte til Malta for å male bildene?

- Det begynte med en stor oversvømmelse i New York. Den inspirerte meg og jeg begynte å male motivet der, men så klarte jeg ikke å gjøre noe ferdig.

- Du måtte ha avstand?

- Ja, veldig!

Det passer i så måte at mens han har bodd i New York, har Brunner malt mer organisk enn han nå har gjort på Malta. Motivene i de første utstillingene hans var planter, dyr og fugler.

- Men de var likevel en kultivert natur. Innesperret, kastrert og kontrollert, mener kunstneren.

Så startet vannet å flomme inn i motivene, deretter stadig flere mennesker. Eller, det vil si, speilinger av mennesker. I kaldblått, grått eller til nød kjølig rosa.

- Refleksen skaper en avstand. Speilingen er noe flyktig, det blir et øyeblikksbilde som blikket beveger seg videre fra.

Drøm i biter
Det speiler Brunners egen bevegelse. De siste bildene han malte før han dro fra Malta, er mindre fokusert på speiling. De inneholder riktig nok vann, et basseng, men også en rekke hunder, et par menn - blant annet en med topphatt. Og der: en bunke kofferter i knallfarger.

- Det bildet begynte jeg på for ni måneder siden, men koffertene kom ikke på før helt mot slutten. De tvang seg fram. Det er nok det bildet jeg liker best. Og jeg merker jeg har lyst til å bevege meg i den retningen. Bli mer narrativ, med historier som ...

Brunner tenker mens han beveger seg til neste rom.

- En historie er jo nesten som en drøm. Den er bare så klar når du våkner, men så skal du fortelle den til kjæresten din og ser bitene løse seg opp og forsvinne utover.

Forteller gåter
Han viser oss tre skisser på pc-en, av malerier han har begynt på i New York. De inneholder ikke en eneste speiling, men mennesker i litt underlige omgivelser eller underveis litt utenomhverdagslige aktiviteter. Bildene markerer en bevegelse framover, men samtidig tilbake i tid: Da Brunner gikk på Kunstakademiet i Oslo malte han mest anatomisk, det samme gjorde han under et studieopphold i Russland. Inntil han ble helt ferdig med det:

- Men så kom speilingen og brakte meg tilbake til figurene. Den skaper en avstand, et filter, til figuren, som jeg tror jeg trengte. Jeg hadde ikke malt et menneske på ti år da jeg gjorde det igjen, og tenkte «Jøss, skal jeg bli figurmaler?»

Brunner forstørrer et bilde på skjermen som viser en gruppe gutter som sitter i et klasserom med gammeldagse pulter foran seg. De tegner eller skriver. Og fra hver pult vokser det et lite nåletre.

- Bildet er nesten som en gåte?

- Ja? Jeg merker at jeg liker det: å gå inn i en litt sånn gammel, underlig verden.

Kjenn ingen sorg i New York
Hjemme i Norge er det Galleri Haaken som representerer ham fast. Her er forholdene små, og Brunner kjenner sågar en del av samlerne sine. Diskuterer bildene sine med dem, holder oversikten slik de følger hans utvikling.

- Her vet du hva du får, sier han om Norge.

Han kom til New York for første gang på en ekskursjon fra Kunstakademiet, og bestemte seg for at der måtte han bo. Da han flyttet dit, gikk han på alt som var av kunstutstillinger.

- I begynnelsen ville jeg bare se og se og se. Etter hvert har jeg blitt mer kritisk.

- Kunne du tenke deg å flytte hjem?

- Jeg ville avgjort savne New York, men byen sliter ut folk også. Byen gir mye, men tar også mye energi. Jeg tror den er forsterker hvordan man har det. Har du det bra, blir du gira av New York. Men det er ikke noe kult å ha kjærlighetssorg der.