Alt jeg skriver er sant

  • Forfatter: Ellisiv Lindkvist
  • Forlag: Damm

Velkjent tema i stramme og fine kortprosatekster.

BOK: «Alt jeg skriver er sant» er ingen dårlig tittel for en debutant som vil bemerke seg i bokhøsten. Forlaget klarer å pirre lesernes nyskjerrighet ytterligere med en baksidetekst om at Lindkvist blant annet beskriver sine opplevelser som leilighetsprostituert. Men så er det ikke så enkelt likevel. Tittelen viser seg å ha et snev av ironi, der Lindkvist utforsker skillet mellom sant og usant. Hun bruker deler av sin biografi med en snedig tvetydighet, der teksten selv blir en del av virkeligheten. Som når hun skriver at «Alt jeg skriver er sant. Alt er virkelig. Noe annet finnes ikke.»

Boka består av sytti korte tekster med overskrifter som «Tretten år», «Kysset», og «Jeg er selvopptatt». Jeg-personen er akkurat like frustrert og mislykket og ulykkelig som alle andre kvinnelige forfattere som skriver med et jeg til forveksling lik dem selv. Et jeg som også er sterk og pen og skarp. Med gjenkjennelige fraser som at «En mann er blitt med meg hjem. Jeg forsøker. Igjen og igjen forsøker jeg å ta med menn hjem i et håp om at noe skal skje.»



Anstendig variant
«Alt jeg skriver er sant» blir ingen tungvekter i bokhøsten. Den er en av veldig mange variasjoner over et velkjent tema. Men dette er en anstendig variant. På en eller annen måte klarer Lindkvist å formidle et eksistensielt alvor i tekstene. Fortellerstemmen er sympatisk, med en viss ironisk humor uten at det blir anmassende. Snarere avdramatiserende og landet.



Skuespiller og psykopat
Så er det opptil leserne da, å gjette hva som er løgn og hva som er sannhet. Om det virkelig er sånn at det er Lindkvist selv som har lekt seg som prostituert i kortteksten «Jeg får tusen kroner og min første orgasme». Eller hvem den gifte forfatteren er i «Jeg har vært sammen med en forfatter». Selv spekulerte jeg over hvilken kjent norsk skuespiller det handler om i teksten «Skuespiller og psykopat». Muligens en ikke helt ukjent kombinasjon.