LENGE SIDEN SIST: Det er 28 år siden Hiroki Sugita sist så jazzveteran Jon Christensen spille i Tokyo. Natt til onsdag var gjensynet hjertelig.
Video: ØISTEIN NORUM MONSEN OG SNORRE BRYNE

TOKYO (Dagbladet.no): Tokyo Uniform Company er en ganske kjedelig klesbutikk som selger arbeidsklær, men kjelleren skjuler en klassisk jazzklubb.
Her var det Jacob Young med sitt tre generasjoners jazzband skulle gjøre natten uforglemmelig for japanske musikkfans.


Populær mann
Når Dagbladet.no ankommer sitter gitaristen fra Norge omringet av japansk media. Norsk jazz er nemlig stort i Japan. I tillegg til trykte medier er flere nettskribenter og fotografer til stede. I et hjørnet rigger japansk radio til opptak av kveldens konsert.


Backstage på utstilling
Klubbens backstage er lagt til uniformsjappa i etasjen over. Utenfor de store butikkvinduene begynner publikum å ankomme og flere stopper og peker inn på bandet som sitter på utstilling.

Ut av intet dukker det opp en dame i hvit kjole som deler ut konvolutter til alle i bandet. Den inneholder bilder fra konserten kvelden før og nå vil hun ha autografer fra alle musikantene. Damen bukker og bukker og bukker, smiler sjenert og må tilslutt vike plassen til en dresskledd herre som også har sneket seg inn backstage på autografjakt.
-Jeg trodde dette skulle være backstage for bandet, ler Jacob og signerer en CD.

- I går dukket det opp en som ville ha signert en av mine første utgivelser. Den er ikke utgitt i Japan og er veldig vanskelig å få tak i.


Forsiktig applaus
Tokyo TUC som jazzklubben heter, er stappfull av både folk og forventning når lysene dempes og bandet går på. Jacob introduserer musikerne og skulle man ha gjettet ut fra entusiasmen fra før konserten burde publikum ha gått helt av skaftet. Men det som møter bandet er avmålt, høflig og nesten litt forsiktig applaus.

- Dette er veldig uvant. Vi vet jo at de liker musikken, de følger med, men jeg prøver å ikke tenke på det sier saksofonist Vidar Johansen som også er førstereisgutt til Japan.

Noen hundre mil lengre øst er publikum helt annerledes. Tre dager tidligere spilte bandet to konserter i Korea og der var publikum veldig entusiastiske.
-Det skulle bare en høy tone til så hoiet og skrek de, forteller Jacob.

Unnskyld Jon
Jacob Young og bandet leverer en veldig bra konsert. Publikum er musestille under fremføringen, men før konserten fortalte trommeslager Jon Christensen litt om fotografenes konsertvaner.

- Det er så rart med alle som tar bilder. Når vi klemmer til så er det ikke så nøye, men når vi har en rolig bassintro, da knipser de i vei, sier Christensen.

Og her må Dagbladet.nos fotograf krype til korset og be pent om unnskyldning.
Under bassist Eilertsens rolige intro blir jakten på det gode bildet for fristende og et klikk høres i det ellers så stille rommet. Veteran Christensen fnyser høylydt og Dagbladets utsendte rødmer i mørket.


28 år siden sist
Hiroki Sugita er en ekte jazzentusiast med en forkjærlighet for "The Norwegian sound". For 28 år siden, han var nitten år, gikk han for å se Keith Jarreths kvartett i Tokyo. Jan Garbarek trakterte saksofonen og bak trommene satt Jon Christensen.

Det var forrige gang trommeslageren var i Japan og da Dagbaldet introdusere de to blir det et meget hjertelig gjensyn.

- Hvorfor har du ikke kommet tilbake før? Jeg skulle gjerne sett deg her med Masqualero, sier Hiroki og er veldig fornøyd med å få møte en av sine helter.


Ivrige fans
Flere av konsertpublikummet har reist enorme avstander for å komme på konserten.
Jacob forteller om en mann som har kjørt ni timer for å se bandet.

- Nå skal han sette seg i bilen og kjøre ni timer hjem igjen. Vi er ikke vant til sånt. I Norge gidder vi ikke å kjøre fra Oslo til Sandvika engang.

Plateselskap, arrangør og fans har fått sitt. Bandet pakker sammen og reiser til hotellet. I dag spiller Jacob Young og bandet i Beijing, men ingen har peiling på hvordan publikum vil reagere der.