Og svetten til til Sam & Dave sprutet.

Video er ikke lenger tilgjengelig.

I dette opptaket fra Oslo i 1967 synger Otis Redding «My Girl» for et begeistret og besvimende publikum. Hentet fra «Respect Yourself - The Stax Records Story».
Video:


(Dagbladet.no): Njårdhallen, 7. april 1967: Da Otis Redding går ut på scenen, må han vasse i svetten til soulduoen Sam & Dave.

«Låter som river i sjelen og dansefoten»

Dette skrev Dagbladets Fredrik Wandrup da han anmeldte Stax-boksen «The Stax Story» i 2001. Boksen fikk terningkast 5:

«Brødtekst: Green Onions. Hold On, I'm Coming. Soul Finger. Shaft. Respect. Whatcha See Is Whatcha Got. En endeløs rekke hitlåter, seinere assosiert med alt fra nostalgibølger til Blues Brothers-farsotter, strømmet ut fra de legendariske Stax-studioene i Memphis i åra 1960 - 1975. En gyllen tid for alt fra kreativ, ellevill utfoldelse av tradisjonell soul til eksperimentelle sammensetninger av rytmer og instrumenter til et funky uttrykk som kunne erobret en hvilken som helst generasjon av unge. På begynnelsen av 90-tallet ble to åtte - ni CD-ers gigantbokser utgitt med Stax-materiale. Her er et konsentrat på fire CD-er; de største hitene, de blåeste stemningene, de mest medrivende rytmene og et helt album med bare live-versjoner - supplert med en strålende booklet. Med geniale musikere som Steve Cropper og Isaac Hayes sentralt i studiostaben måtte det bli bra musikk. Dette er låter som river både i sjelen og dansefoten; enten den kommer fra kjente artister som Booker T. & The MG's og Otis Redding, eller fra glemte artister som The Mad Lads eller
Judy Clay. Som det sto skrevet på skiltet over studioinngangen: Dette var rett og slett «Soulsville, USA».


De har akkurat fått det så smått tilbakeholdne norske publikummet til å danse av seg Mariusgenserne sine. En sceneopptreden det så å si er umulig å toppe, men Otis hadde ikke vært soulkonge hvis han ikke hadde hatt et par ess i ermet.

Når han bryter ut i «My Girl» ser det ut som om det paralyserte publikumet er i ferd med å begynne å grine.


NRK-opptak
Det er førti år siden, men heldigvis var NRK tilstede. Og når man nå ser konsertopptaket på dvd-en de nylig slapp i samarbeid med Universal, «Stax-Volt Records: Respect Yourself - The Stax Records Story/The Stax-Volt Revue Tour 1967», er ikke tårene så langt unna da heller.

Det var en legendarisk turné, og opptaket fra Norge er helt unikt. Showet i Njårdhallen var den eneste konserten som ble filmet i sin helhet og ni måneder senere skulle Otis Redding dø i en flyulykke.

Men 1000 nordmenn fikk altså oppleve ham i Njårdhallen, blant dem tjue år gamle Rune-Haarek Dalby. Han forteller at han aldri har glemt Otis.


Salen kokte
- Man ble tatt av musikken og helt paralysert. Det er veldig underlig å se klipp fra konserten i dag. Jeg husker jeg hadde følelsen av at hele salen kokte, men når jeg nå ser klippene så sitter jeg helt stille. Jeg husker konserten som ekstremt inkluderende, publikum ble inkludert på en musikalsk, ikke visuell, måte. Vi fikk jo veldig nærkontakt med artistene, satt bare et par meter fra scenen, forteller Rune-Haarek til Dagbladet.no.

I tillegg til Otis Redding og Sam & Dave, spilte Arthur Conley, Eddie Floyd, The Mar-Keys og Booker T and The M.G's. For mange av artistene var det deres første tur over Atlanteren.

Europa var heller ikke vant til myke toner, på den tiden kunne man bare kjøpe soul i en nisjebutikk i Oslo. Konsertarrangør Barry Matheson satt opp to konserter med plass til 2500 hver kveld, men fikk bare 1000 besøkende den første og 1500 den andre. Han tapte 10 000 dollar på å få Otis til Norge.

- Jeg var nok forut for min tid. Det kom ikke så mange som jeg hadde håpet på, men det var noen av oss som hadde funnet ut hva Stax sto for, og det ble en fantastisk konsert. De kom til Oslo, hadde ikke lange lydprøver eller noe sånt, det var «what you see is what you get». Det ble en kanon fornøyelse emosjonelt, men ikke fullt så hyggelig økonomisk. Jeg tapte 60.000 kroner, som var mye penger den gangen. Men det er jo en historisk konsert, og det er stort å ha vært konferansier for den gjengen der, sa Matheson til Dagsavisen.


Alternativ til rock
For Rune-Haarek var soulen et alternativ til rocken som dominerte ungdomskulturen i 1967.

- Jeg vokste opp på Veitvet og der var det nok rock'n'roll, både som musikk og spenninger mellom mennesker. Det var mye slåssing. Soulmusikken gikk rett i hjertet på oss som ville ha de litt roligere, forteller han til Dagbladet.no.

NRK-opptakene har vært vist i klipp tidligere, men aldri som en helhet. Av konsertens nitti minutter, er syttifem foreviget på tape. Rune Haarek husker Otis og Sam & Dave best.

- Sam & Dave hadde noen snåle dansetrinn som for meg så ut som en blanding mellom Elvis, Fred Astaire og Muhammed Ali. Men jeg er jo voldsomt glad i Otis Redding. Da han sang «My Girl» var alt som det skulle være. Det som slår meg når jeg ser opptaket nå, er at jeg sitter sammen med vilt fremmede, men likevel føltes det som en familiekonsert. Det var helt hallelujah-stemning, sier Rune Haarek Dalby.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Rocky av Martin Kellerman

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com