Avsnitt 1:

Hege Storhaug: Lærerne fortalte om hvordan antisemittisme, rasisme mot svarte, manns- sjåvinisme, vold og religiøst press dominerte i skoler med flertall av muslimske elever. Frankrikes idealer om verdslighet, ytringsfrihet, likeverd og likestilling var en saga blott i mange av disse skolene. En undersøkelse foretatt av magasinet Le Monde de l'Education avdekket også at seksuelle overgrep mot skolejenter, begått av medelever av motsatt kjønn, systematisk ble brukt som avstraffelsesmetode. Jenter med slør ble kategorisert som dydige, jenter uten slør ble stemplet som det motsatte. Rapporten viste at det i løpet av ett skoleår ble registrert 587 seksuelle overgrep på skolens område i skoletiden, alt fra grove krenkelser til gjengvoldtekter. Nesten halvparten av de utsatte jentene var under 15 år, 35 prosent var ikke fylt 16 år.

Tina Magaard: Deri fortalte de om, hvordan antisemitisme, racisme mod sorte, mandschauvinisme, vold og religiøs pression florerede i mange muslimsk dominerede folkeskoler. Det franske samfunds grundlæggende idealer - verdslighed, samvittighedsfrihed og ytringsfrihed, lighed mellem mennesker uanset køn eller etnisk oprindelse, respekt for andres religioner - var i de områder en saga blot. (...) Dette er at se i lyset af et smertefuldt problem, som offentligheden blev opmærksom på, da Le Monde de l'Education i marts 2001 kom med en undersøgelse af, hvordan seksuelle overgreb i visse folkeskoler blev systematisk brugt som afstraffelse af de piger, der ikke bar tørklæde. Det rapporteredes for eksempel, at i skoleåret 1998-1999 var der 587 anmeldte seksuelle overgreb foregået på folkeskolers grund i skoletiden. Overgrebenes skala går fra grove krænkelser til gruppevoldtægter. 45,9 procent af ofrene var ikke fyldt 15 år, da overgrebet fandt sted. 35,4 procent var ikke fyldt 13 år.

Avsnitt 2:

Hege Storhaug: Da kommisjonens høringer startet, var kun ett av kommisjonens 20 medlemmer positivt innstilt til strengere lovgivinger for å sikre respekt for Frankrikes verdslighet. Da høringene var avsluttet, var bildet snudd fullstendig på hodet. […]De hørte den ene beretningen etter den andre om hvordan Frankrike var i ferd med å bli «oppløst nedenfra». Lærere fortalte om hvordan skolens timeplaner måtte tilpasses ramadan, skolemat som måtte lages etter kompliserte religiøse halalregler (halal er det arabiske ordet for «tillatt»), og om hvordan biologi- og historieundervisningen måtte tilpasses Koranen. […] Leger fortalte om operasjoner av muslimske jenter der det ble satt inn «ny» jomfruhinne, og om muslimske menn som nektet mannlige leger å behandle deres hustruer. Sosialarbeidere fortalte om utbredt vold mot kvinner og hvordan kjønnsinndelingen tvang seg fram både i svømmehaller og andre offentlige institusjoner

Tina Magaard: Da høringerne startede, gik kun ét af de 20 medlemmer af Parlamentets kommission ind for decideret at lovgive i retning af større respekt for verdsligheden. Da høringerne var ovre, var det omvendt. Som eksperten Cynthia Fleuri udtalte: Det gik op for kommissionsmedlemmerne, at det franske samfund var ved at blive opløst nedefra. Lærere fortalte om folkeskoler, som måtte indrette skemaerne efter ramadanen, skolemaden efter komplicerede halal-regler, og efterhånden også biologi- og historietimerne efter Koranen. Læger fortalte om mødomsoperationer og muslimske mænd, der forhindrede mandlige læger i at tilse deres koner på skadestuer og fødegange. Socialarbejdere fortalte om udbredt vold mod kvinder og om kønsadskillelsens fremmarch i svømmehaller og andre offentlige institutioner.


Hva er et plagiat?
Et utvalg ledet av professor Ole-Andreas Rognstad publiserte 3. mars 2006 rapporten «God skikk. Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske fremstillinger ». Her er hovedpoengene om plagiat:

Den groveste formen for plagiat er den rene avskrift, men plagiatbegrepet omfatter også tilnærmet avskrift av andres tekst, og mer avgrensede typer av stoff, som ideer, materiale, hypoteser, begreper, teorier, tolkninger, design, resultater m.m. (...)

Plagiat i den vide etiske betydningen innebærer at den egentlige forfatteren ikke blir kreditert, mens den som plagierer framstår som forfatter, og dette skjer uten at det er innhentet noe samtykke for slikt fra den opprinnelige forfatteren.

Den rene avskriften uten henvisning er det som er lettest å se og forkaste som uredelig praksis, mens de andre variantene kan være noe vanskeligere å identifisere, eller det kan være noe vanskeligere å se hvor grensen går mellom eget og andres. (...)

Den redelige måten å skrive av andres tekst, er å markere det som sitat. Innføring i hvordan sitater skal skilles ut fra den løpende teksten gis normalt alt til elever i skolen. (...)

Sitat skal normalt være bokstavrett etter originalen. Dersom det av hensyn til leseren likevel gjøres endringer, skal det framgå hvilke endringer som er gjort. (...)

Lar man et sitat stå uten sitatmarkering og uten kildehenvisning, er avskriften plagiat og klart uredelig. Sitater bør heller ikke få stå alene. (...) Man skal også være lojal mot meningen i det arbeidet det siteres fra, slik at sitatet ikke blir stående løsrevet fra og kanskje i motsetning til sammenhengen det opprinnelig inngikk i.

Last ned hele rapporten