AFRIKA: Vi har konstruert et ensidig bilde av Afrika som et kriserammet kontinent som vi må hjelpe. Dette må endres, skriver Erik Solheim.

Ta testen: Hva tenker du når jeg sier Afrika? Krig eller fred? Sult eller økonomisk vekst? Aids eller demokratiske valg? Somalia eller Botswana? Jeg gjetter på at du ganske konsekvent endte opp med det første alternativet. Vi tenker alle på Afrika som krigenes kontinent. Som epidemienes kontinent. Som sultens kontinent. Hvordan havnet vi der?


Det er i år 50 år siden Ghana som det første landet i Afrika sør for Sahara fikk uavhengighet fra kolonimakten. Bildene fra Ghanas Accra i 1957 bar bud om så mye. Optimismen var stor da Union Jack ble firet og det ghanesiske flagget heist. Forventningene til Ghana og Afrika var enorme.

Hva har skjedd med inntrykket vårt av kontinentet i de femti årene som har gått siden feiringen i Accras gater? Tendensen er klar. Vi tenker på Afrika som en helhet og skjærer alle over en kam. En afrikaner er en afrikaner, uansett om hun kommer fra Nigeria eller Somalia. Vi overforenkler og ser bare konflikt, krig og krise. Afrika er så mye mer. Vi må få opp øynene for det positive og løfterike Afrika.

Afrika er et gigantisk kontinent. Det er utallige etniske grupper, språk og dialekter. Likevel snakker vi om afrikanere som om de var én gruppe, alle skåret over samme lest. Hadde noen forholdt seg til Europa på samme måte, ville de blitt avfeid som kunskapsløse. Suksesshistoriene har druknet i den evige tilbakevendende fortellingen om sultkatastrofene på Afrikas Horn. Utfordringene er fortsatt mange, men mye peker nå i riktig retning.

Selv om man lett kan få inntrykk av det motsatte, er realiteten at det aldri har vært færre konflikter i Afrika enn nå. Afrika har aldri hatt flere demokratisk valgte regjeringer enn nå. De færreste har fått med seg at Afrika som region nå har sunne økonomiske vekstrater. Og nei, det er ikke bare som følge av Kinas enorme råvareappetitt. Også afrikanske land uten store råvareressurser opplever betydelig økonomisk vekst. Mosambik har en vekst på 8 prosent. Malawi har i løpet av et drøyt år gått fra å motta massiv matvarehjelp til å bli en nettoeksportør av matvarer. Fortsatt er ikke Afrika den samme magneten på internasjonale investorer som Asia, men også på dette feltet går det i riktig retning.

Det er ukjent for de fleste av oss at Botswana har hatt et reelt demokrati og godt styresett siden 1966. Landet hadde en årlig vekst på 7,5 prosent i 35 år og er nå et middelinntektsland. Landet får toppkarakter når internasjonale finansinstitusjoner vurderer kredittverdighet. Det som kanskje er mest imponerende er at landet har fått dette til og samtidig makter å håndtere aids-epidemien. Botswana har en av de høyeste forekomstene av hiv og aids i verden, men har bygget opp et progressivt og helhetlig program for å møte epidemien.

Helt sør i Afrika finner vi lokomotivet. Sør-Afrika står i en særstilling på kontinentet og er den regionale supermakten, men også en internasjonal økonomisk stormakt. Landet representerer et marked i framgang med god tilgang til naturressurser. Børsen i Sør-Afrika er blant verdens ti største. Det bygger godt oppunder landets selvtillit at man fikk tildelt fotball-VM i 2010. Som for første gang avholdes i Afrika.

Angola er et land med store petroleumsforekomster. Der er det nå fred etter mange år med borgerkrig. Angola tiltrekker seg store utenlandske investeringer. Det er verdt å legge merke til at StatoilHydro betaler nesten like mye i skatt til Angola som Norge gir i stat til stat bistand til hele Afrika. Kan landet få til en god forvaltning av oljeinntektene er det store muligheter for ytterligere vekst og utvikling.

Når vi snakker om globalisering og Afrika tenker vi primært på hjerneflukt. Dette er en viktig problemstilling, som vi tar på alvor. Men globaliseringen fører også med seg positive ting for Afrika. Turisme er nå verdens største industri. Afrika nyter godt av dette. For kontinentet sett under ett har veksten enkelte år vært oppe i 7,5 prosent, om enn fra et lavt utgangspunkt. I fjor økte turismen i Afrika sør for Sahara med ni prosent. Det er raskere enn noe annet sted i verden. Turisme blir en stadig viktigere næringsvei for landene i Afrika. Fotball-VM vil forsterke denne veksten.

De som har reist i Afrika i det siste har sett det: ’Alle’ har mobiltelefon. Afrika er verdens raskest voksende marked for mobiltelefoni. I 2000 var det 8 millioner mobilabonnenter i Afrika. I dag nærmer tallet seg raskt 200 millioner. Landlinjene er få og dårlige. Men det er heller ikke behov for dem lenger. Afrika har rett og slett hoppet over et teknologisk stadium og gått rett over på mobiltelefoni. Mobiltelefonen gir helt nye muligheter for økonomisk samhandel i Afrika. Fra småbonden som sjekker hvilken pris han kan få for sine produkter, til mulighetene for internasjonale investeringer og samarbeid.

Det har vært noen store tilbakeslag underveis, men 50 år etter at Ghana ble selvstendig gjør landet det slett ikke så verst. Ett tegn på dette er at børsen i landet regelmessig befinner seg på listen over de aksjemarkedene som gjør det aller best. Det ville den neppe være om ikke Ghanas økonomi innga tillit.

I en medieverden der krig selger langt bedre enn fred, er det ukjent for de fleste at det mellom 1989 og 2003 ble avholdt 232 valg i 44 land i Afrika. Selv om det fikk noe publisitet da det skjedde, tror jeg det kun er spesielt interessert som vet at Liberia i 2006 fikk Afrikas første kvinnelige folkevalgte president i Ellen Johnson Sirleaf. I dag besøker hun Oslo for å fortelle om et Liberia i framgang og et kontinent hvor mye positivt skjer.

Rett skal være rett. Mye har gått galt i Afrika, illusjonen brast raskt etter Ghanas selvstendighet. Men vi har tillatt at det negative fullstendig skygger for det positive. Her er vi mange som har bidratt. Media, politikere, byråkrater og frivillige organisasjoner som arbeider med utviklingsspørsmål, vi har alle bidratt til at elendighetsbeskrivelsen har fått feste et nakkegrep på virkelighetsoppfatningen. Vi har konstruert et ensidig bilde av Afrika som et kriserammet kontinent som vi må hjelpe. Dette må endres. Et korrektiv er nødvendig. Vi må sette søkelyset på det positive. På mulighetenes Afrika.

I dag arrangerer Utenriksdepartementet en konferanse som forsøker å gjøre nettopp dette. Konferansen begynner der tv-nyhetene slutter. Den skal fortelle en historie om et Afrika som er inne i en periode der det aldri har det vært så få kriger som nå, som aldri har hatt så mange demokratiske valg som nå, som aldri hatt en slik vedvarende høy økonomisk vekst som nå. Det er presentasjonen av den verdensdelen der bruken av mobiltelefoner øker mest, der dyrking av vindruer, turisme og den kreative industrien er næringslivssektorer på sterk fremmarsj. Det er det Afrika som blir gitt tillit nok til å arrangere verdens største idrettsarrangement. Fotball-VM 2010.

Det er på tide å revidere egen oppfatning av tingenes tilstand i Afrika.