«Michael Clayton» er Hollywood på sitt beste.
FILM: Det var en gang i Amerika… Denne gang for vel tretti år siden. The Eagles gjorde country spiselig for rockefolket, Richard Nixon var tidenes minst populære president, en bølge av antikrigsprotester skylte over USA. Fra Hollywood kom filmer som «M*A*S*H» og «Gudfaren», produkter som bød på samfunnsengasjement og kritikk – og traff et stort, bredt publikum.
I dag holder Bush jr. i tømmene og tangerer Nixons rekord i upopularitet, en ny bølge av antikrigsprotester har for lengst gjort politikere på Capitol Hill våte på føttene, og nå går amerikanerne i hopetall på kino for å se… eh, «Transformers» og «Rush Hour 3». Nedslående, men ikke helt sant. For midt i strømmen av digitaleksesser og dustete komedier kommer en film som ligner på den politiske filmen fra 70-tallet – og som åpenbart har truffet et stort publikum.
Samvittighetskvaler
«Michael Clayton» handler om en fikser i et stort advokatkontor. Jobben hans består i å glatte over og å dekke til når ting ikke går helt som ønsket. Hans evne til å få velstående klienter ut av trøbbel har gitt ham merkelappen «mirakelmann», sjøl kaller han seg «vaktmester». Problemer oppstår når en av firmaets partnere får samvittighetskvaler og truer med å avsløre at en av selskapets viktigste klienter driver miljøkriminalitet av verste sort. Clayton får satt både sin lojalitet og sin samvittighet ettertrykkelig på prøve. Det er intellektuelt stimulerende, og tro meg, drivende spennende. Og det, uten så mye som en eneste digitaleffekt, skuddutveksling eller biljakt!
Oscarnivå
Tony Gilroy har skrevet manuset til de paranoide Jason Bourne-filmene. I tillegg til å være manusansvarlig debuterer han her som regissør. Det er en debut som imponerer og lover mye fremover. Uten å heve pekefingeren en eneste gang, får han elegant fram budskapet. Gilroy har fått med seg et stjernelag på skuespillersiden. Tilda Swinton («Narnia»), Tom Wilkinson («In the Bedroom») og Sidney Pollack (som er synes å være like god foran, som bak kamera), leverer alle roller på Oscarnivå. Men dette er utvilsomt først og fremst George Clooneys film, og her er det skuespilleren Clooney, ikke filmstjernen, vi møter. Han har aldri vært bedre.
Hederlig unntak
Som i «Syriana» og «Good Night and Good Luck» er Clooney også her tungt inne på produsentsiden. Og uten hans idealisme, kombinert med overbevisning at det går an å lage politisk film som selger, hadde antageligvis heller ikke «Michael Clayton» blitt seende ut som den gjør. Det er dessverre alt for sjelden en kinotur både underholder, engasjerer og setter i gang tannhjulene i toppetasjen. Men med «Michael Clayton» er et hederlig unntak. En moderne klassiker. Kom deg på kino nå!
Switch
Moro for kidsa.
[25.10.2007]
Overflødig nyinnspilling.
[25.10.2007]
En deprimerende film, uten at det er noe galt med det.
[25.10.2007]
Velgjort og rørende portrett av en glemt filmhelt.
[25.10.2007]
Dansk komediegrøsser om alien og lærervikarer.
[25.10.2007]












Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen