Andersen vedkjennet seg hverken genseren eller bildet, og hevdet det måtte være manipulert.

Men Fredriksstad Blad hentet også inn kommentarer fra eksperter som hevdet at bildet ikke var blitt tuklet med.

Dermed var autensitetsdebatten i gang. Hvem kan man stole på? Ordføreren av Fredrikstad? Eller et fotografi man til nå ikke har bevist er manipulert - men heller ikke at er ekte?

Gutterom?
Det eneste ekspertene var enige om var at hvis bildet var manipulert, så hadde det ihvertfall ikke skjedd på et hvilket som helst gutterom.

Fotokunstner, billedmanipulator og lektor Ole John Aandal er uenig. Og han har laget et lignende bilde av Märtha for å bevise det.

- Jeg kikket på saken på nettet og oppdaget en rekke eksperter som uttalte seg om manipulasjon. For meg tok de ikke tak i riktig problemstilling i det hele tatt, sier han til Dagbladet.no.

Det tok ham bare femten minutter å lage bildet av Märtha.

- Det som tok tid var å finne fram bildene som passet sammen. Dette er noe alle kan gjøre når som helst, noe også leserne skriver i kommentarfeltene til avisartiklene. Folk sitter på en enorm kunnskap når det gjelder fotografi og dataverktøy. Man kan lage slike ting ganske lett, mener han.

Sannhetsproblematikk
Aandal har jobbet med sannhetsproblemstillinger innen fotografi i mange år. I 1994 stilte han ut masteroppgaven sin, et kunstprosjekt han kalte «Samaritanen», der han hadde manipulert seg selv inn i flere historiske bilder. Den er nå til utstilling på Galleri Stenersen.

- Man forsker på bildet og går inn og studerer pixler, men problemet ligger egentlig et helt annet sted. All foto er egentlig manipulasjon. Det er noe fotografer alltid har forholdt seg til, de har plassert ting i en kontekst, forandret farge og fokus. Problemet er at man tror at det man ser er sannere enn det man leser. Det handler om å ha monopol på virkeligheten, sier Aandal.

- I utgangpspunktet er det en overdrivelse å tro at bilder snakker sant, eller at de kan lyve. På samme måte som med tekst må man regne med at det er noen som har en tolkning. Det er jo bare en papirlapp med blekk på. Det er ikke bildet man må stole på, det er avsenderen, mener Aandal.

Eksperter?
Selve den eventuelle billedmanipulasjonen er ikke det eneste det har blitt satt spørsmålstegn ved i saken om ordføreren og mms-bildet. I flere artikler har fagbladet Journalisten satt kritisk lys på hvordan Fredriksstad Blad har håndtert saken.

Først skrev de at ekspertene bare hadde fått se halve bildet da de skulle vurdere om det var ekte. Deretter følte en av dem seg feilsitert av avisa og den tredje hevdet at han slett ikke var ekspert på området likevel.

I en pressekonferanse i går mente ordfører Andersen at det antakelig dreide seg om en spøk som hadde tatt av, og kritiserte Fredriksstad Blad for å ha trykket bildene.

For uansett om bildet er manipulert eller ikke, har saken sådd tvil rundt ordførerens troverdighet.

Aandal mener norsk presse gjør det enklere for seg selv når den forsøker å opprettholde myten om at foto er objektivt. Bilder har tross alt blitt manipulert siden fotografiets morgen.

Med fotokunsten sin forsøker han å utfordre folks ideer om hva som er troverdig.

- Jeg ønsker å leke litt med folks troverdighet og fortelle litt om hvordan man leser bilder. Jeg har studert bilder i tredve år og vil gjøre oppmerksom på at man glemmer at det er en billedkant, et skille mellom bilde og virkeligheten sier Aandal.

All pr god pr?
Selv om genser-bildet kanskje har sådd tvil rundt ordfører Eva Kristin Andersens troverdighet, utelukker ikke Aandal at bildet til slutt kan komme henne til gode.

- Kanskje det egentlig er et genialt stunt for å markedsføre seg selv. Hun har tatt Märthas utseende og prøver å tilegne seg hennes goodwill. Og hvem var det egentlig som hadde hørt om ordføreren i Fredrikstad før? NÅ vet alle at hun er en dame med motorsykkel,

Aandal tenker seg om.

- Sa jeg motorsykkel? Jeg mener baller.

SE BILLEDSERIEN «HER SETTER OLE JOHN PLASTER PÅ DIANA».