FÅR NYTT LIV: Arundhati Roys debutroman «Guden for små ting» er blant de ti første titlene fra Pocketforlaget. De øvrige er: John Dickie: «Cosa Nostra», Jon Michelet: «Den gule djevelens by», Anna Politkovskaja: «En reise i helvete», Ronny Ambjörnsson: «Fornavnet mitt er Ronny», Karin Wahlberg: «Jenta med maiblomstene», Amin Maalouf: «Leo Afrikaner- en», Alex Barclay: «Mørketid», Charles Bukowski: «Pulp» og Mark Billingham: «Sov godt».
Foto: REUTERS/SCANPIX

Pocketboka i Norge

Salget av pocketbøker i Norge ble mer enn fordoblet fra 2000 til 2004.

Samme høst startet den Gyldendal-eide bokhandelkjeden Ark egne pocketbutikker.

Nå er Pocketforlaget her, eid av forlagene Aschehoug og Pax. I første omgang utgir Pocketforlaget ti bøker fra forlagene Bazar, Baskerville, Oktober, Pax, Pegasus og Spartacus. Målet er å utgi 20-30 titler i året.

Pocketforlaget leier rettighetene til å utgi boka i pocket i en begrenset tidsperiode.

Hvilke titler som skal være utgis på Pocketforlaget, bestemmes av et redaktørkollegium sammensatt av representanter fra Aschehoug og Pax.

Pax forlag:

Forlaget ble stiftet i 1964 i tilknytning til fredsbevegelsen, derav navnet.

Pax var det første forlaget som satset bare på billigbøker med høy kvalitet i Norge, og ble i 1979 omtalt i Dagbladet som «avantgarden for den politiske billigboka i Norge».

Det var det året nedturen begynte, og forlaget halverte driften. Mens Pax i 1969 lanserte opp mot 60 titler i året med et salg på bortimot 3 000 per bok, var gjennomsnittssalget på 1900 eksemplarer ti år senere.

I dag utgir Pax hovedsaklig akademiske fagbøker og oversatt skjønnlitteratur.

Bazar går med dette bort fra den skepsisen de viste da Dagbladet i mars spurte de norske forlagene om de kunne tenke seg å utgi titler under Pocketforlaget.

Nye lesere
Også Cappelen, Damm, Piratforlaget, Schibstedforlagene, Kolon Forlag, Font Forlag, Forlaget Press, Vigmostad Bjørke, Dinamo Forlag og Vega Forlag stilte seg da negative til å utgi titler under Pocketforlaget. Også Samlaget uttrykte skepsis.

- Hva har forlagene igjen for å bli med i Pocketforlaget, Kari Spjældnes?

- Dette er en mulighet til å nå nye lesere. Gjennom Pocketforlaget kan man henge seg på Aschehougs portefølje og komme inn i et etablert kretsløp, noe som er arbeidskrevende å bygge opp.

Pax var det første norske forlaget da de på 1960-tallet satset på pocketformatet - uten at bøkene først var utgitt i innbundet utgave. Forlaget var sterkt ideologisk fundert, men det hanglet etter hvert i økonomien. Kraftig, skal vi tro Pax-sjefen Bjørn Smith-Simonsen.

- Pax ga billigboka et ansikt og satte galskapen i system, men i 1979 falt hele billigbokmarkedet sammen. Det ble en økonomisk misere, det er ikke mange som har klart å tape så mange penger på så kort tid, fortalte han under dagens pressekonferanse i Oslo.

- Jeg kom inn da tapene var på sitt verste, vi hadde 41 kroner og 70 øre på kontoen, og stor utestående gjeld. Det var ganske heftig, utfyller han overfor Dagbladet.no.

Likevel fastholder han at Pax' pocketsatsing var seriøs.

- Forlaget var veldig gode på billigbøker. Det var proft, bøkene så flotte ut, publikummet var stort - enkelte titler solgte i titusener.

- Hvorfor gikk det på dunken?

- Vi skjønte ikke at vi måtte dekke inn utgiftene ved å selge dyrere førsteutgaver først. Ikke bare gikk vi rett på billigutgaven, men vi betalte også tre ganger så høy royalty til forfatterne. Markedet var veldig knyttet til ungdomsutviklingen, og den stupte mot slutten av 1970-tallet.

Smith-Simonsen peker også på at Gyldendals serier Lanterne og Fakkelen utkonkurrerte Pax, som på 1980-tallet ikke befattet seg med pocketbøker.

Nå inviterer han imidlertid sin gamle rival til å utgi bøker under Pocketforlagets parole.

- Ja, vi har en åpen kanal. Alle kan få utgi bøker på Pocketforlaget, avslutter Smith-Simonsen.