Stillferdig mesterskap.

5

Melancholy Delight

  • Artist: Espen Rud
  • Plateselskap: Resonant/Musikklosen

Jacob Young Vidåpen og vakker oppfølger.

Food Klangcollager og hypnotiske groover.

Funky Butt Terning4 «Shakin’ da butt» (Schmell/Musikkoperatørene) Stilsikker norsk New Orleans-funk.

CD: Trommeslageren Espen Rud (59) har vært med som en viktig pådriver i alle faser og mange stilarter gjennom hele den norske jazzoppturen siden slutten av 60-tallet. Da han varslet sitt tredje album i eget navn – han har selvsagt vært med på langt flere – var det all grunn til å spisse ører, og «Melancholy Delight» er da også blitt ei plate som tåler – og krever – finstilte høreorganer.

BESETNINGEN er et lett patinert mestermøte der rutine, oversikt og ro heller stimulerer enn bremser skaperkraften i musiseringen. Øyeblikksnerven er til stede i fullt monn, men Jon Pål Inderberg (barytonsaksofon); Rob Waring (vibrafon) og Terje Gewelt (ak. og el. bass) har i likhet med Rud det håndverksmessige så på plass at alt de foretar seg, både solistisk og som farger i den større veven, virker såre enkelt og uanstrengt swingende. Den yngre Christian Haug (ak. og el. gitar) trer sømløst inn i selskapet med distinkt og klart tenkt spill, og sammen gjør de Ruds tidløstklingende melodier rike på stemninger. Som tittelen antyder er melankolien ofte til stede, men heldigvis mer som var ettertanke enn dystert tungsinn.

JACOB YOUNG (37) stiller med samme band på «Sideways» som på ECM-debuten «Evening Falls» (2004). Og hvorfor skulle vel den glimrende gitaristen og stadig mer interessante låtskriveren foreta utskiftninger så lenge Mathias Eick (trompet), Vidar Johansen (tenorsaksofon, bassklarinett), Mats Eilertsen (kontrabass) og Jon Christensen (trommer) er tilgjengelige og sammen med ham utvikler de fine melodiene hans til skimrende tablåer av improvisatorisk vidåpent samspill? Med Young som regissør, Christensen som dramaturg og Eick som hovedforteller utspiller musikken seg, oftest dempet og med blålig, akvarelsk lød, men tidvis også med skarpere farger i uttrykket, noe som gir en velkommen utvidelse av det dynamiske spennet. Nok en nydelig utgivelse fra Young, som ikke minst imponerer med sitt lekre akustiske gitarspill.

NI ÅR ETTER kvartettstarten på Moldejazz er norsk-engelske Food nede i duoformat – Iain Ballamy (saksofoner, altfløyte) og Thomas Strønen (trommer, div. elektronikk). «Molecular Gastronomy» er Foods femte album, og siden Maria Kannegaard (elpiano) gjester på fem låter, Ashley Slater (div. tangenter og effekter) på tre, er bare to av de ti låtene – eller forløpene – rene duetter. Hypnotisk groovende klangcollager avløser mer viltvoksende, åpenbart improviserte strekk og et par langlinjede sekvenser på et album som først og fremst bør appellere til den mer eventyrlystne delen av elektronikapublikumet.

NEW ORLEANS -trommene (Knut Lothe) ruller og tubaen (David Gald) vugger stødig når sekstetten Funky Butt går en ny swingende runde med funk/r&b-tradisjonen fra den nå så ille tilredte byen. «Shakin’ da butt» byr på 12 originalkomposisjoner, norske, men stilsikkert New Orleans-inspirerte, og om du trives i det musikalske landskapet sånn omtrent midt mellom Louis Armstrong og The Meters, er dette et alternativ å overveie.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no