CD: I 2007 er det kanskje in å være anonym, men der britiske Burial har valgt pseudonymtilværelsen for å forhindre at det personlige kommer i veien for musikken, har det svenske italodisco-prosjektet Sally Shapiro en litt annen agenda. Riktignok er den navnløse vokalisten visstnok fryktelig sjenert. Ideen bak den svale, tilbakeholdne og melankolske kvinnestemmen – i kombinasjon med produsent Johan Agebjörns iselektroniske rytmer – er likevel at anonymiteten skal komme fantasien til gode. Hun holdes skjult slik at du skal se for deg en person, et liv, en historie. «Disco Romance » kan for eksempel framstå som en åttitallsdiskofusjon mellom Vesaas’ «Isslottet» og en Frid Ingulstad-roman, der Sally er en beskjeden og evig forelsket romantiker, som ikke tør nærme seg sin utkårede, men i stedet sitter på pikerommet og skriver kjærlighetsdikt. Trist, men fint.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
