I den senere tid har dataspillavhengighet vært et tilbakevendende tema i norske medier, men debatten har vært unyansert og gir et forenklet bilde av dataspill som aktivitet og digitalt medium.

I Dagbladet fredag 11. januar 2008 skriver psykologstudent Pål Fylling Helland og psykologspesialist Gerhard Relling et interessant og viktig innlegg om avhengighet av rollespill på internett. De viser til at dette er et problem som det er viktig at helsevesenet tar tak i, ettersom spillinteressen for enkelte blir mer enn en hobby og utvikler seg til en avhengighet.


Til tross for at bekymringene om at dataspill på internett kan være avhengighetsdannende er vel begrunnet, er mange av argumentene i kronikken unyanserte, og er basert på en forenklet forståelse av dataspill som aktivitet og digitalt medium. Samtidig er bruken av begrepet avhengighet ullent og utydelig, og sammenligner dataspillavhengighet med den avhengigheten vi finner hos rusmisbrukere.

Jeg ønsker å nyansere og presisere en del av elementene i Helland og Rellings kronikk som er viktig for å forstå avhengighet av dataspill på internett, og for å understreke at høy tidsbruk og dedisert engasjement i et spill på ingen måte er ensbetydende med avhengighet.

I kronikken beskriver forfatterne likheter og ulikheter mellom spillavhengighet og rusmiddelavhengighet. De peker riktig nok på at dataspillavhengighet ikke ligner de avhengighetssituasjonene der man ved hjelp av kjemisk stimuli får en drastisk endret bevissthetstilstander der man «raver rundt» i ruset tilstand, men understreker at det er visse andre psykologiske likhetstrekk som benektning, abstinens, å falle utenfor sosialt og tilbakefall.

I tillegg peker de på en rekke andre elementer som omhandler spillaktiviteter generelt, og som jeg mener man ikke må forveksle med symptomer på avhengighet. Høy tidsbruk er et av disse elementene, og et annet er det at spilleren vil være fraværende, avvisende eller irriterte om man forsøker å avbryte dem mens de spiller.

Det er viktig å se hvordan disse elementene henger sammen med spillaktiviteten som sådan, og ikke i seg selv er symptomer på avhengighet. Først og fremst vil jeg vise til at å være fraværende og avvisende når noen henvender seg til en, er reaksjoner som dukker opp hos ethvert menneske som blir avbrutt mens vedkommende konsentrerer seg om noe, enten dette er en god bok, et kryssord, jobb, eller spill.

Denne type oppslukthet der man er så intenst engasjert i en aktivitet for aktivitetens egen del at man glemmer tid og sted, har blitt beskrevet av psykologen Mihaly Csikszentmihalyi som flow. Dette er en tilstand der man er så dypt fokusert på en aktivitet at man nærmest ikke lar seg forstyrre. Csikszentmihalyi beskriver en rekke aktiviteter der denne mentale tilstanden er tilstede, fra jazzmusikerens improvisasjon, dataprogrammering, og ikke minst når man spiller spill.

Det å spille har tradisjonelt sett - lenge før dataspillenes tidsalder - vært kjennetegnet ved å være en aktivitet som krever dedikasjon overfor spillets regler og rammer, og i mange tilfeller at man konsentrerer seg fullt og helt om den oppgaven man står ovenfor. Datarollespill på internett er en slik type spill der man ikke bare må konsentrere seg om ulike oppgaver på ulike tidspunkt, men der man også i mange tilfeller er avhengig av grupper av andre mennesker for å gjennomføre oppgaver.

I slike situasjoner er det viktig å være fokusert på problemløsningsprosessen fordi man vet at alle involverte parter må gjøre sin del av arbeidet for å lykkes. I en slik fokusert situasjon kommer det ikke overraskende at avbrytelser blir møtt med irritasjon og et fraværende nikk.

For en utenforstående kan det selvsagt være vanskelig å skille denne adferden fra det man ofte hører er symptomer på avhengighet: blant annet bruker spilleren mengder med tid på spillet, og spilleren ser ut til ikke å kunne løsrive seg. Men opplevelsesmessig for spilleren er dette noe ganske annet enn avhengighet.

Selv når spilleren ikke karakteriserer spillopplevelsen som «gøy», fordi han for eksempel har tapt en kamp eller gruppen ikke fikk avsluttet en oppgave, har vedkommende hatt en positiv opplevelse der blant annet problemløsning, strategi, sosialisering og koordinasjon har vært sentralt.

Dette understreker viktigheten av å presisere hvilken type aktivitet dataspill generelt og onlinerollespill spesielt er for å forstå hvordan dette ligner på og skiller seg fra avhengighet.

Likevel skal man ikke overse at flere mennesker har fått påvist avhengighet i forhold til datarollespill på internett, og vi skal også være observant på at flere vil få denne diagnosen i fremtiden. Når spillingen går ut over skole, arbeid, søvn og måltider, snakker vi selvsagt om en usunn appetitt for spillet, men det er likevel viktig å skille mellom overforbruk og avhengighet. Overforbruk kan overvinnes ved grensesetting for seg selv og andre og at spilleren reflekterer omkring sine egne holdninger til aktiviteten, mens avhengighet er et mye mer dypereliggende problem som trenger profesjonell hjelp og behandling.

I de tilfellene der man sporer eventuelle symptomer på avhengighet er det imidlertid viktig å spørre hvor problemet ligger. Innenfor effektforskning både innenfor medievitenskap, psykologi og andre fagfelter er man klar over at det kan være vanskelig å identifisere hva som er årsak og hva som er virkning på en bestemt tilstand eller situasjon. Det vil si at det kan være problematisk å vite hvilke aspekter en person er avhengig av.

I tilfellet datarollespill på internett kan ekstrem opptatthet av spilling være symptom på noe helt annet, der spilleren for eksempel bruker spillet for å avreagere eller flykte fra noe helt annet i den virkelige verden. For de som får påvist avhengighet til datarollespill er årsaksforholdene heller ikke enkle: Er det utfordringene i spillet spilleren er avhengig av, det sosiale nettverket, eller noe helt annet?

De som faktisk er spillavhengige må vi selvfølgelig ta på alvor og gi dem den behandlingen de trenger, og som Helland og Relling understreker er det viktig at helsevesenet i større grad enn tidligere kommer på banen. Men samtidig skal vi være forsiktig med å overdiagnostisere, ettersom årsakssammenhengene ofte er uklare, og spillaktiviteten for utenforstående ofte kan ligne på avhengighet uten at det faktisk er avhengighet.