KLIMA: Da den norske regjeringen presenterte sin klimamelding i fjor, signaliserte de internasjonalt lederskap gjennom slagordet «Verdens mest ambisiøse klimamål». Regjeringen lovet å kutte 30 prosent av Norges klimautslipp frem mot 2020, og to tredjedeler av innsatsen skulle tas hjemme. Det nylige klimaforliket i Stortinget forsterket denne lovnaden. Sett i forhold til klimapakken nylig foreslått av EU fortoner likevel Norges lederskapsrolle seg som mindre klar, til tross for at EUs mål kun er 20 prosent kutt (30 prosent hvis andre land vedtar ambisiøse mål) og at tre fjerdedeler av disse skal tas hjemme. Grunnen er at Norge og EU bruker ulike beregningsmetoder. Med EUs beregningsmåte vil Norges bebudede klimapolitikk bety at kun maksimalt halvparten og kanskje ikke mer enn 40% av kuttene i utslipp er planlagt hjemme.


Klimaforliket mellom regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget presenteres som en betydelig styrking av innsatsen for å redusere utslipp hjemme. Et kutt i Norge på 15-17 millioner tonn CO{-2} frem mot 2020 blir flagget som 2/3 av det totale kuttet på 30% i klimapåvirkning, sett i forhold til nivået i 1990 (da utslippene var ca. 50 millioner tonn). Dette basisåret har blitt en norm som følge av Kyotoavtalen.

Hvis også kutt på hjemmebane hadde blitt beregnet ut fra 1990-nivå ville dette bety at Norge skulle styre mot et utslipp i 2020 på 40 millioner tonn (30% av 50 millioner tonn er 15 millioner tonn og 2/3 av dette er 10 millioner tonn kutt på hjemmebane). Men, regjeringen har ikke regnet norske utslippskutt på denne måten. I stedet har den tatt utgangspunkt i «forventede» fremtidige utslipp i 2020 (beregnet til 59 millioner tonn). Når de bebudede kutt på 15-17 millioner tonn trekkes fra dette beløpet er resultatet at den norske regjeringen styrer mot et utslipp hjemme i 2020 på 42-44 millioner tonn, dvs. kun 6-8 millioner tonn lavere enn i 1990 og ikke 10 millioner. Dette innebærer at kun 40-53% av innsatsen er planlagt på hjemmebane og ikke 2/3.

Også EU-forslaget avviker fra Kyoto-normen ved at 2005 og ikke 1990 er satt som basisår – som følge av at utvidelsen i 2004 inkluderte land som ikke var underlagt utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen. Dette innebærer imidlertid en styrking av ambisjonen i forhold til om 1990 var satt som basisår siden utslippene i 2005 var lavere enn i 1990. Og forslaget fastsetter at ¾ av kuttene i utslipp skal tas hjemme, uten beregningstaktiske endringer av basisår.

Hvis Norge ønsker å fremheve internasjonalt lederskap i klimapolitikken ved å vise til høye ambisjoner i kutt på hjemmebane så bør de også legge til grunn de samme beregningsmetodene som andre bruker. Det er interessant at regjeringens tradisjonelt durkdrevne kritikere i miljøbevegelsen ikke har fanget opp tallmagien rundt de bebudede 2/3 kutt på hjemmebane.
 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com