Kan dette være Russlands århundre? Valg på søndag.

På søndag velger Russland en ny president som skal fortsette Putins prosjekt for å gjenreise den gamle supermakten. I ressursknapphetens århundre kan prosjektet lykkes bedre enn vi aner.


Imperier stiger og faller. Siden den kalde krigens slutt har det hersket en slags konsensus om at vi lever i en unipolar verden dominert av én supermakt, USA. Men hvilken nasjon eller region vil komme til å dominere det århundret vi nå er inne i? Mange har foreslått Kina, andre har løftet fram det multilaterale Europa, men kan det overraskende svaret faktisk være Russland? Det er en drøy tanke, men kanskje ikke fullt så drøy som den virker ved første øyekast.

Om vi tar utgangspunkt i tunge drivkrefter som vil endre styrkeforholdene mellom stormaktene i åra som kommer, kan vi få en tankevekker. Russland står nemlig på pluss-siden i forhold til en rekke ubehagelige globale endringsprosesser som ser ut til å kunne dominere dette århundret - ressursuttømming, miljøutarming, global oppvarming og sivilisasjonsmotsetninger. La oss se på disse etter tur.

Med den voldsomme veksten vi lenge har sett i verdensøkonomien, uttømmes strategisk viktige ikke-fornybare ressurser stadig raskere. Stadig flere land har passert toppen av sine egne produksjonskurver for olje og gass med mer, og blir nettoimportører, mens Russland har store utappede reserver av det aller meste. Spekulasjoner om et mulig russisk-iransk-qatarsk gasskartell understreker muligheten for også å forsterke makten som knappheten skaper. Jo sterkere denne knappheten fokuseres, jo mektigere blir Russland, på bekostning av avanserte industriland som importerer energi og produserer ferdigvarer av råvarene. Her er det klar fordel til Russland, overfor både USA, Europa og Kina, som alle er netto importører av mange viktige strategiske råvarer.

Også de fleste fornybare ressurser som ferskvann, dyrkbar jord, skog, høstbare fiske- og dyrestammer er under kraftig press. Forurensning og overbelastning av økosystemer undergraver miljø og livsgrunnlag i økende grad verden over. Russland har absolutt sine problemer med forurensning og mange tiår med katastrofal miljøforvaltning, men det mange overser er at størstedelen av det russiske territoriet fremdeles utgjøres av uberørt natur. Her er Russland i en unik situasjon, sammenliknbar muligens kun med Canada. Takket være sitt enorme territorium og sin lave befolkningstetthet har Russland mer å gå på enn de fleste. Igjen ser vi fordel Russland, både overfor Europa og USA, som har høyt utviklingspress mot størstedelen av sitt territorium, og overfor Kina med sine massive miljøproblemer i kjølvannet av 20 år med hyperrask vekst.

Den globale oppvarmingen spiller også på lag med Russland, i alle fall i første halvdel av århundret, og i alle fall relativt sett til de fleste andre land på kloden. Mens mange land allerede kjenner virkningene av vannmangel, ørkenspredning, ekstremvær, spredning av tropiske sykdommer, etc., ser Russland i hovedsak fram til mildere klima, mer produktivt jord- og skogbruk, bedre tilgang til Arktiske ressurser og transportårer, og mer til.

At verdenshavene utarmes rammer Russland i liten grad. At fiskestammer vandrer nordover etter hvert som temperaturen stiger, er derimot til Russlands desiderte fordel. Smelting av permafrost vil skape noen utfordringer for infrastrukturen i en overgangsfase, men dette er neppe en avgjørende ulempe. Nok en gang ser vi fordel Russland, altså, særlig sammenliknet med Kina og med de sørlige deler av USA og Europa.

Overraskende nok kommer kanskje Russland også godt ut i forhold til sivilisasjonsmotsetninger. Mens krig mot terror binder opp stadig større ressurser for USA, inntar Russland en tilskuerrolle og pleier til og med vennskapelige forbindelser med USAs erkefiende Iran. Og mens det multikulturelle samfunn knaker i sammenføyningene i stadig flere land i Europa mens innvandringspresset fra fjerne land og kulturer fortsetter å øke, kommer arbeidsinnvandring og flyktningstrøm til Russland hovedsakelig fra tidligere Sovjet-republikker. Samtidig har Russland med svært brutale midler snudd voldsspiral til økende stabilitet og ny velstandsvekst i Tsjetsjenia. Mens Afghanistan, Irak og kanskje etter hvert også Iran minner mer og mer om en strategisk hengemyr for USA, ser altså Russlands machiavelliske og autoritære politikk i dets problemområder ut til muligens å virke etter sin hensikt. Fortsetter denne trenden, kan det nok en gang være fordel Russland - i alle fall opp mot USA.

La oss videre understreke Russlands vitenskapelige og teknologiske styrke som er i ferd med å komme tilbake. Landet er fremdeles i verdenstoppen når det gjelder å bringe fram dyktige matematikere, fysikere og programmerere, og har en raskt voksende softwareindustri; det posisjonerer seg aggressivt i forhold til den neste teknologiske revolusjon ved å bygge opp verdens nest sterkeste nasjonale satsing på nanoteknologi; og det russiske militærindustrielle komplekset er på vei ut av forfallet og vil over tid kunne nærme seg gammel storhet.

Vil dette og mer være nok til å oppveie for Russlands mange problemer, som befolkningsnedgang, korrupsjon og styringsproblemer, slik at landet utover i århundret vil kunne framstå som en verdensledende nasjon? Det er antakelig ikke veldig sannsynlig, men det kan være mulig.

Jo mer de strategiske ressursene nasjonaliseres og kartelliseres rundt omkring i verden, jo mer sannsynlig er det.

Jo mer forbruket av de samme ressursene øker global sett, jo mer sannsynlig er det.

Jo raskere de alvorligste følgene av klimaforandringene kommer, jo mer sannsynlig er det.

Jo dårligere det går med USAs krig mot terror, og med tverrkulturelt integrasjonsarbeid i europeiske multikulturelle samfunn, jo mer sannsynlig er det.

Og jo mer effektivt russerne klarer å rydde i eget hus og utnytte mulighetene som dette gir, jo mer sannsynlig er det. Mye vil avhenge av om landet klarer å takle de økende problemer som den pågående maktkonsentrasjonen skaper, få ny fart i utviklingen av nye olje- og gassressurser og samtidig lykkes med diversifisering og mer dynamikk i økonomien.

Om det i så fall vil skje på en måte som et lite naboland i vest vil kjenne seg komfortabel med, er en helt annen sak… Vi kan få et gradvis demokratiserende Russland, eller et tiltakende autoritært og machiavellisk Russland. Eller vi kan tenke oss andre varianter. Utviklingen i det russiske demokratiet peker dessverre i en lite hyggelig retning.
 

Søk i skattelistene

 

 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com