FILM: Når noen endelig en dag tar til vettet og avslutter den meningsløse og feilslåtte Irak-krigen, hvor lenge skal Amerika slite med ettervirkningene? Med 2. verdenskrig og Vietnamkrigen i minne, kan det gå lang, lang tid. Det vi ser nå er bare begynnelsen på en bølge av film, litteratur, musikk og annen kunst som tar for seg skadene og traumene lederne i Washington har påført sitt eget land og sine egne sønner og døtre.

Partert og brent
Den pensjonerte offiseren Hank Deerfield (Tommy Lee Jones) er stolt av sin sønn Mike. Stolt over at han har valgt å iføre seg uniform og reise til Irak. Stolt over at han viderefører familietradisjonen. Dramaet begynner når Hank får vite at sønnen har falt, ikke på slagmarken, men i veikanten like ved militærbasen Fort Rudd i New Mexico, der han var stasjonert. Det viser seg snart at han ikke bare er omkommet, han er brutalt myrdet, partert og forsøkt brent. Men hvorfor? Og av hvem?

Den egentlige skurken er ikke den eller de som har tatt livet av Mike, men de som har sørget for at oppegående, vanlige mennesker kan bli så fullstendig ødelagte at ethvert snev av moral og menneskelighet blir utvisket. Det er grufullt, det er sjokkerende, det er vondt. Men dessverre sant at den slags skjer. Det verste er at man på en måte kan skjønne det. Som en av Mikes soldatkamerater sier: «Vi gjorde alle dumme ting. Det var bare en måte å takle det som skjedde rundt oss på, you know.»

Upatriotisk
Regissør Paul Haggis («Crash») baserte sitt manus på en artikkel i Playboy, og filmen er blitt anklaget for å være både «uamerikansk» og «upatriotisk». Mange amerikanere mener det motsatte. For en kan like gjerne si at dette er en ærlig film som handler om amerikanske - og demokratiske - grunnverdier, og slår fast at krig skaper tapere, også på den seirende siden.

Rollen som Hank Deerfield er som skapt for Tommy Lee Jones. Han er om mulig enda bedre her enn i den kinoaktuelle Oscar-vinneren «No Country for Old Men». For en skuespiller! Charlize Theron og Susan Sarandon, som henholdsvis politietterforsker og fortvilet mor, leverer også prestasjoner av høyeste klasse. Ja, alle foran kamera, selv i de minste birollene, føles som hele, ekte mennesker. Haggis unngår enhver form for karikering. Ting antydes i stedet for å dras ut. Det er glitrende.

Nødhjelp
Kulturuttrykk gjenspeiler alltid strømninger og holdninger i dets samtid. Kommersielle kulturuttrykk som hollywoodfilm gjør det i enda sterkere grad. Når det blir brukt så mye penger og ressurser på å lage en film som «In the Valley of Elah», er det bare å konstatere at sterke krefter i USA nå mener alvor med at de vil ut av hengemyren som tidenes minst populære president har skapt.

«In the Valley of Elah» er en film som fungerer ypperlig som spennende og underholdende kriminaldrama. Samtidig retter den flengende kritikk mot arkitektene bak Irakkrigen og konkluderer nøkternt med at den amerikanske kollektive psyken trenger nødhjelp. Akutt nødhjelp.

Death Sentence
Kevin Bacon. På sitt verste. Hjelp.
[27.03.2008]In the Valley of Elah

[27.03.2008]Vantage Point
Spennende form, halvspennende film.
[27.03.2008]Bonneville
Opplagt om tre aldrende kvinner på snill heisatur.
[27.03.2008]