- Vi må tørre å snakke om godt og dårlig språk og god og dårlig litteratur. Og det må vi gjøre uten å bli kalt snobber, sier forfatter Brit Bildøen.

Hun er én av ti forfattere som i går stilte på Trond Giskes møterom i kultur- og kirkedepartementet. Bakgrunnen for møtet er den kommende språkmeldingen, som Giske mener er den viktigste meldingen innenfor kulturfeltet i denne regjeringsperioden.

Må ta språkansvar
- Den nye økonomiske situasjonen i bokbransjen gjør at den smale og eksperimentelle litteraturen forsvinner i mengden. Underholdningslitteratur og krim tar over markedet, ikke bare i bokhandelen, men også i bibliotekene. Det er viktig at forlagene og mediene erkjenner at også de har et språkansvar, sier Bildøen. Hun får støtte av forfatterkollega Edvard Hoem.

- Den nye språkmeldingen bør ha et eget avsnitt om høykvalifisert litteratur - bøkene som verken får hylleplass hos ARK-kjeden eller selger særlig godt, men som holder et høyt nivå og derfor er viktige for utviklingen av det norske språket, sier Hoem.

- Vær greie gutter
Han er redd for at framtidige generasjoner skal gå glipp av verdenslitteraturen.

I går benyttet han anledningen til å be kulturministeren være streng med forleggerne.

- Det er på tide at du, herr minister, tar en prat med bokbransjen. Du må fortelle forleggerne at når de mottar hundre millioner i kroner i året, så gjelder det et sett anstendighetsregler. Bransjen er under et veldig kommersielt press. Det ble det også foreslått å innføre en islandsk modell. Islendingene er kjent for å sin motstand mot å ta opp utenlandske fremmedord.

- Vi må bli flinkere til å finne norske ord og uttrykk i stedet for engelske ord. Kanskje forfatterne kan bidra, foreslår Bildøen.Giske noterte, men om det kommer med i meldingen blir først klart når den skal ut på høring i løpet av april.