ISLAMOFOBI: I to kommentarer i Dagbladet (8/3 og 17/3) har jeg forsøkt å si noe om den anti-muslimske strømningen som vokser med urovekkende styrke i hele vesten. Enkelte ser dette kun som uttrykk for generelle antireligiøse holdninger og «naturlig» frykt for islamistiske terrorister. Men da velger man å lukke øynene for de organiserte kreftene som systematisk fremmer hat og mistenksomhet mot muslimer. Hvordan er det mulig å overse denne realiteten?


Jeg har pekt på noen aktører jeg mener fremmer den islamofobe agendaen her i Norge, og de har – ikke overraskende – svart med å benekte alt.

Ole Jørgen Anfindsen vil ha seg frabedt å bli kalt islamofob og rasist, og forsvarer seg i parodisk stil med at han faktisk har muslimske venner. Så gjentar han sin skremselspropaganda om at Norge vil bryte sammen som nasjon fordi muslimene snart kommer til å være i flertall. Hva er dette om ikke islamofobi?

Lek med befolkningsstatistikk er hans favoritthobby, men i det siste har han også lagt for dagen en sterk interesse for rasebiologi. Han har gjort det til sitt ærend å fremme argumentene til diskrediterte, rasistiske forskere, deriblant J. Philippe Rushton som hylles av Ku Klux Klan. I innlegget sitt i Dagbladet på onsdag etterlyser han solidaritet med «hvite/vestlige folkeslag». Hva er dette om ikke rasisme i sin mest klassiske form?

Så til Hege Storhaug, som baserer seg på Ole Jørgen Anfindsens demografiske skrekkscenario i begge sine siste bøker. I sitt innlegg i går forsøkte hun å feie alle koblinger mellom europeiske høyreekstremister og hennes egen organisasjon Human Rights Service, under teppet. Én ting har de begge derimot rett i, og det er at jeg har klart å blande sammen Anfindsen-brødrene. Det er lett å gå surr, ettersom de er så like både i retorikk og interesseområder. Men det er ingen unnskyldning, og jeg beklager selvsagt at jeg skrev at Ole Jørgen deltok på den beryktede konferansen Counterjihad Brussels 2007, når det var Jens Tomas som var der.

Men Hege Storhaug hadde faktisk vært best tjent med å la min faktafeil ligge. For det var altså den av brødrene som er ansatt i Human Rights Service som var tilstede på den første anti-muslimske storsamlingen i Europa. Storhaug skjønner selvfølgelig at dette ikke tar seg godt ut, derfor sier hun at HRS aldri har deltatt på noen slik konferanse.

Det er ufattelig at hun tror hun kan slippe unna med det. Ikke bare deltok Jens Tomas Anfindsen, han var en av talerne. Hvem som helst kan sjekke dette på konferansens nettside, der talen hans også ligger ute. Den eksplisitte målsetningen med konferansen var å lage et «nettverk for å bekjempe islamiseringen av Europa. Blant arrangørene finner vi det militante, belgiske rasistpartiet Vlaams Belang – et parti til og med Ayan Hirsi Ali har kalt «et rasistisk, anti-semittisk, ekstremistisk parti, som burde vært forbudt». Listen med talere inkluderte også folk fra høyreekstreme partier som israelske Moledet og svenske Sverigedemokraterna. Disse velger altså Human Rights Service å fraternisere med. Ikke rart kanskje, at de velger å lyve skamløst om det, de mottar tross alt to millioner i året i statsstøtte – for å fremme integrering.