Motorpsycho er tilbake som trio, det later de til å trives godt med.

CD: Det er få norske artister som har håndtert kombinasjonen kommersiell suksess og undergrunnskred med like stort hell som trønderne i Motorpsycho.

5

Little Lucid Moments

  • Artist: Motorpsycho
  • Plateselskap: Rune Grammofon


Helt fra drone/psykedelia-klassikeren «Demon Box» (93), via massive «Timothys Monster» til vestkystmarinerte «Let Them Eat Cake», har kollektivet hele tiden hatt jerngrep om publiumsmassen.

Mye skyldes selvsagt at bandet i stor grad har til gode å lage en svak plate, men også på grunn av den urokkelige arbeidsmoralen og den kompromissløse holdningen til eget håndverk. Slikt liker folket.

Lange låter
Formatmessig, er det lite som binder «Little Lucid Moments» sammen med forgjengeren «Black Hole/Black Canvas».

Der sistnevnte favoriserte kvantitet og relativt korte låter, pakket sammen som et massivt dobbeltalbum, er nyskiva penslet ut over fire lange låter, der enkelte er delt inn i flere kapitler.

Et velkjent grep i progkretser og det er mye her som binder Motorpsycho til gamle sjangerhøvdinger som King Crimson og til en viss grad tidlig Genesis. Ikke et nytt fenomen i Motoruniverset, men kanskje enda tydeligere enn på flere år.

Krever innsats
Det er ingen lett oppgave å komme under huden på trønderene i denne runden, men som ved alt som krever litt innsats, er muligheten for god avkastning høyst til stede. Og «Little Lucid Moments» gir litt mer for hver runde.

Det massive åpningsporet trekker ut i hele 21 minutter og forvalter bandets dynamiske kvaliteter på utsøkt vis, der de spenner fra drivende gitarøs og klassiske melodilinjer til lavmælte psykedeliajammer. Naturligvis med en innpakning som kun kan ha Motorpsycho på varedeklarasjonen.

Nytt av året, er at gutta har funnet tilbake til sitt opprinnelige bandformat etter at Bent og Snah selv måtte ta seg av trommeoppgaven i kjølvannet av Gebhardts avgang for noen år tilbake.

Jazzskolerte Kenneth Kappstad er ny mann i ringen og besvarer tilliten med et utsøkt stykke arbeid. Kappstad har utvilsomt bragt en fornyet energi inn i bandet. Det oser av spilleglede, vitalitet og ikke minst en hunger etter å bevise at bandet fremdeles er kreativt på høyden.

Det er mange bratte stryk her, men det finnes også roligere farvann som den svale «Year Zero (A Damage Report)», Avslutningen «The Alchemyst» har nærmest et industrielt klimaks. Motorpsycho vil neppe slite med å overbevise fansen denne gangen heller. For de som har alt fra Crosby, Stills and Nash til Yes og Hawkwind i platesamlingen, vil Motorpsycho alltid være en kilde til begeistring.


LES RESTEN AV UKAS MUSIKKANMELDELSER:

2Juliet´s Wishes Ingrid Olava
Den nye modenheten.

2Forever Candid
Marthe Valle
Moden og lettere stilforvirret oppfølger.

2You Are Being Terning5 Manipulated
Mental Overdrive
Oooh, myke manipulasjon.

2Last Night
Moby
Tilbake på rett spor.

2Consolers Of The Lonely
The Raconteurs
Rått, følsomt og melodiøst.

2Light From Above
Black Tide
Jyplingmetal du ikke må høre.

2Let It Last Bob Haley
Solid countryrock.

2Saturday Nights & Sunday Terning4
Counting Crows
Kompromissløst.

2Shine
Estelle
Kommersielt, lett og ultrafengende.

The Odd Couple Gnarls Barkley
Spik, spenna osv.

2För seint för Edelweiss
Håkan Hellström
Popens Tarantino.

2Soul Speak
Michael McDonald
Perlerad av soul-favoritter.

2Little Lucid Moments
Motorpsycho
Terning5 Går ikke av med pensjon med det første.

2Explode From The Center
Rubies
Det regner visst aldri i California.


2Old Angel Midnight Paal Flaata
Solid igjen, men noe ensformig.
 

Les også

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no