ISLAM: Problemet med Dagbladet om dagen er ikke at man forfekter uvanlige synspunkter eller fotfølger uregjerlige samfunnsdebattanter. Problemet er at avisen holder seg med en kommentator som ikke aksepterer vanlige regler for offentlig diskurs.


Marte Michelets oppførsel den siste tiden er en salig blanding av hersketeknikker og hykleri, manglende intellektuell redelighet og null respekt for meningsmotstandere. Og ikke minst uttaler hun seg med fynd og klem om ting hun tydeligvis ikke har satt seg inn i, nemlig demografi, biologi og vitenskapsfilosofi.

Islamofobi betyr overdreven og/eller ubegrunnet frykt for islam, men Michelet hever seg suverent over smålige krav om etterrettelig bruk av ord og uttrykk. Den som minner om at Koranen, i likhet med Bibelen, inneholder vakkert formulert livsvisdom og gudsfrykt side om side med problematiske formuleringer, er selvsagt islamofob.

Og den som mener at demografisk kollaps for europeiske folkeslag kombinert med stor innvandring er en sikker oppskrift for destabilisering av våre samfunn, og at utviklingen derfor må foregå i moderat tempo om vi skal unngå alvorlige problemer, er ifølge Michelet ikke bare islamofob, men også rasist.

Det har lenge vært en påfallende inkonsekvens i politisk korrekt diskurs at man er levende opptatt av ulike folkeslags rett til selvstyre osv., så sant ikke disse er hvite/vestlige. Det har tidligere ikke lykkes meg å få noen av mine meningsmotstandere til å innrømme denne inkonsekvensen, men Michelet grep begjærlig sjansen. Når jeg hevder at alle folkeslag (inkludert hvite/vestlige) har rett til å ivareta sine interesser, er hun krystallklar i sin fordømmelse: «Hva er dette om ikke rasisme i sin mest klassiske form?» Her demonstreres intellektuell klarhet og filosofisk dybde omtrent som i en sølepytt.

Rasisme er et alvorlig ord, og vi bør tenke oss om før vi tillater at det utvannes. Men Michelet er aldeles ikke fornøyd med å reservere begrepet for tanken om visse rasers overlegenhet eller noe i den dur. Nei da, i Michelets verden er enhver antydning om at også hvite/vestlige mennesker har et legitimt behov for å sikre levelige vilkår for sine etterkommere, per definisjon rasistisk.

Vi er mange som mener at en slik språklig reform er uheldig, og at rasisme og avledede ord bør reserves for fenomener som faktisk fortjener en slik betegnelse (se mitt forslag til objektive kriterier i forrige innlegg). Men dersom Michelets nytale skulle vinne fram, er min respons kort og godt: Rasist – ja visst.