Det er merkelig stille rundt lanseringen. Hvor er kritikerne?
SNORRE BRYNE
KOMMENTAR: I dag slippes «Grand Theft Auto IV» i butikkene, og rundt oss er det merkelig stille. Ikke fra spillerne selv, vel å vite, de har frådet i forventningsrus på Internett i flere år allerede. De som imidlertid ikke har latt høre fra seg i like stor grad som tradisjonen skulle tilsi, er kritikerne. Har de ikke fått med seg at spillet lanseres, eller har de rett og slett skjønt at dataspill ikke nødvendigvis er djevelens verk?
Det er mange som klør seg i hodet over stillheten. I «Grand Theft Auto IV» er nemlig alt større, sterkere og mer brutalt enn noe annet «GTA»-spill tidligere - spill som i tur og orden fikk gjennomgå av folk som ønsket «drapssimulatorene» vekk fra markedet.
En mulighet til dette kan jo naturligvis være at det har gått opp fra kritikerne at å gå hardt ut mot spillserien bare er å kaste bensin på bålet: Jo mer oppmerksomhet spillene får, dess mer selger de. Da «Grand Theft Auto III» for første gang tok spillserien over fra 2D til 3D i 2001, plantet utgiveren bevisst spekulative saker i tabloidavisene for å løfte salget. Det hjalp.
LES ANMELDELSE: Noe av det største innen moderne underholdning
Etter «GTA III» har utvikleren Rockstar kommet med ytterligere to konsollspill i serien, samt et par håndholdte versjoner. «GTA: Vice City» fra 2002 ble umiddelbart midtpunktet i en debatt om hatkriminalitet, og en henvisning til bråk mellom kubanere og haitianere i spillet måtte seinere fjernes.
I spillkoden til oppfølgeren «GTA: San Andreas» fra 2004 ble det oppdaget noen skjulte sexscener i spillet, scener som fra utviklernes side aldri var ment å være med. Denne skandalen, døpt «Hot Coffee», verserte i amerikanske medier i månedsvis, og førte med seg flere søksmål. Også her måtte spillet endres. Sexscenene er, til opplysning, verken eksplisitte eller detaljerte - problemet er først og fremst at de er i et dataspill.
Og her finner vi det mange anser som kjernen i saken. Dataspill er en interaktiv form for underholdning, der brukeren selv styrer hva som skal skje på skjermen, enten det måtte være et hopp eller et drap. Leser du en bok som «American Psycho» eller ser en av «Saw»-filmene på DVD, vil du oppleve både sex- og voldsscener som er langt grovere enn de du finner i noe dataspill.
Forskjellen er bare at bøker og filmer for lengst er etablerte og aksepterte kulturformer, mens dataspillene nå gjennomgår sin egen «Sangen om den røde rubin»- og videovold-fase. Er vold verre straks den blir interaktiv?
Vår forrige kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy gikk i 2003 ut og ønsket en endring av straffeloven, etter at et søksmål mot «GTA III» ble henlagt av statsadvokaten. Kulturministeren uttalte at hun aldri engang ville forsøke spillene hun ville ha fjernet, og til undertegnede har hun uttalt hun «ikke regner slike spill som kultur».
Dagens kulturminister Trond Giske kunne aldri sagt noe slik. Mye har skjedd på få år i forhold til samfunnets oppfatning om dataspill, og tidligere i vår kunne Giske også legge fram historiens første stortingsmelding om dataspill, der spill nettopp defineres som kultur.
Fra å snakke om sensur og forbud av hensyn til barn, har debatten nylig vendt over til å handle om at aldersgrensene for spill bør respekteres - både fra dem som selger og kjøper spill. Foreldre vet som regel ikke hva de kjøper. Nylig ble det avholdt et ministermøte i EU, der politikerne ble enige om å ruste opp den eksisterende europeiske aldersgrense-ordningen PEGI.
Dette er en positiv utvikling. «Grand Theft Auto» og tilsvarende spill har aldri vært ment for barn, som bør skjermes for slikt innhold. Det betyr imidlertid ikke at det ikke bør eksistere voksen interaktiv underholdning, på linje med voksne og kritikerroste tv-serier som «Sopranos». Tenk om Michael Mann måtte moderere «Heat», slik at filmen også kunne sees av barn?
«Grand Theft Auto IV» lanseres som sagt i dag. Muligens har potensielle kritikere i motsetning til tidligere bestemt seg for å faktisk spille spillet før de kritiserer det. Men med den flaue brisen som foreløpig har vært å spore, er det nesten lov å tro på dataspill som kulturform kan være på vei inn i varmen.
Kanskje kan norske «Age of Conan», som lanseres neste måned, bli sett på som en av de største kulturelle prestasjonene hittil i Norge - i stedet for å møte kritikk for at det ruller et og annet hode i spillet?
LES ANMELDELSE: Noe av det største innen moderne underholdning
Foto: ROCKSTAR / TAKE-TWO
Foto: ROCKSTAR / TAKE-TWO
Noen «GTA IV»-kontroverser:
• Da det ble klart at Liberty City, byen «GTA IV» finner sted i, er en tilnærmet tro kopi av New York City, ble NYC-borgermester Michael Bloomberg misfornøyd.
Spillet representerte ikke New Yorks positive krimstatistikk, og han ville på ingen måte støtte et spill der man dreper politibetjenter. Jason Della Rocca, som leder den internasjonale spillutvikler-foreningen IGDA, anklaget borgermesteren for dobbeltmoral.
Hvordan kan han kritisere dataspill, når bøker, filmer og tv-serier fritt bruker den ekte byen som kaotisk boltreplass - som vi for eksempel så i «Die Hard i New York»?
• Den mest profilerte kritikeren av «Grand Theft Auto IV» er den amerikanske advokaten Jack Thompson, som også gikk i bresjen mot rap-musikken på 90-tallet.
Han har gjennom åra ledet en rekke erstatningssøksmål mot «GTA»-utgiver Take-Two Interactive, og ble ofte hentet inn som kommentator i de store amerikanske mediene. Etter en bitter strid mellom advokaten og Take-Two, ble det i fjor inngått et forlik der Thompson lovet å ikke lenger saksøke selskapet, ettersom deres rett til å ytre seg var beskyttet av den amerikanske grunnloven.
Likevel sendte han nylig et brev til moren til styreleder Strauss Zelnick i Take-Two, der han spurte henne om hvordan det var å ha en sønn som oppfordret til drap, og om hun hadde oppdratt ham som en «Hitler-jugend». Framstøt som dette har nå gjort at Thompson ikke lenger får like mye sendetid på lufta, samt at han til høsten risikerer å miste advokatbevillingen i hjemstaten Florida.
Spillet representerte ikke New Yorks positive krimstatistikk, og han ville på ingen måte støtte et spill der man dreper politibetjenter. Jason Della Rocca, som leder den internasjonale spillutvikler-foreningen IGDA, anklaget borgermesteren for dobbeltmoral.
Hvordan kan han kritisere dataspill, når bøker, filmer og tv-serier fritt bruker den ekte byen som kaotisk boltreplass - som vi for eksempel så i «Die Hard i New York»?
• Den mest profilerte kritikeren av «Grand Theft Auto IV» er den amerikanske advokaten Jack Thompson, som også gikk i bresjen mot rap-musikken på 90-tallet.
Han har gjennom åra ledet en rekke erstatningssøksmål mot «GTA»-utgiver Take-Two Interactive, og ble ofte hentet inn som kommentator i de store amerikanske mediene. Etter en bitter strid mellom advokaten og Take-Two, ble det i fjor inngått et forlik der Thompson lovet å ikke lenger saksøke selskapet, ettersom deres rett til å ytre seg var beskyttet av den amerikanske grunnloven.
Likevel sendte han nylig et brev til moren til styreleder Strauss Zelnick i Take-Two, der han spurte henne om hvordan det var å ha en sønn som oppfordret til drap, og om hun hadde oppdratt ham som en «Hitler-jugend». Framstøt som dette har nå gjort at Thompson ikke lenger får like mye sendetid på lufta, samt at han til høsten risikerer å miste advokatbevillingen i hjemstaten Florida.
Det er mange som klør seg i hodet over stillheten. I «Grand Theft Auto IV» er nemlig alt større, sterkere og mer brutalt enn noe annet «GTA»-spill tidligere - spill som i tur og orden fikk gjennomgå av folk som ønsket «drapssimulatorene» vekk fra markedet.
En mulighet til dette kan jo naturligvis være at det har gått opp fra kritikerne at å gå hardt ut mot spillserien bare er å kaste bensin på bålet: Jo mer oppmerksomhet spillene får, dess mer selger de. Da «Grand Theft Auto III» for første gang tok spillserien over fra 2D til 3D i 2001, plantet utgiveren bevisst spekulative saker i tabloidavisene for å løfte salget. Det hjalp.
LES ANMELDELSE: Noe av det største innen moderne underholdning
Etter «GTA III» har utvikleren Rockstar kommet med ytterligere to konsollspill i serien, samt et par håndholdte versjoner. «GTA: Vice City» fra 2002 ble umiddelbart midtpunktet i en debatt om hatkriminalitet, og en henvisning til bråk mellom kubanere og haitianere i spillet måtte seinere fjernes.
I spillkoden til oppfølgeren «GTA: San Andreas» fra 2004 ble det oppdaget noen skjulte sexscener i spillet, scener som fra utviklernes side aldri var ment å være med. Denne skandalen, døpt «Hot Coffee», verserte i amerikanske medier i månedsvis, og førte med seg flere søksmål. Også her måtte spillet endres. Sexscenene er, til opplysning, verken eksplisitte eller detaljerte - problemet er først og fremst at de er i et dataspill.
Og her finner vi det mange anser som kjernen i saken. Dataspill er en interaktiv form for underholdning, der brukeren selv styrer hva som skal skje på skjermen, enten det måtte være et hopp eller et drap. Leser du en bok som «American Psycho» eller ser en av «Saw»-filmene på DVD, vil du oppleve både sex- og voldsscener som er langt grovere enn de du finner i noe dataspill.
Forskjellen er bare at bøker og filmer for lengst er etablerte og aksepterte kulturformer, mens dataspillene nå gjennomgår sin egen «Sangen om den røde rubin»- og videovold-fase. Er vold verre straks den blir interaktiv?
Vår forrige kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy gikk i 2003 ut og ønsket en endring av straffeloven, etter at et søksmål mot «GTA III» ble henlagt av statsadvokaten. Kulturministeren uttalte at hun aldri engang ville forsøke spillene hun ville ha fjernet, og til undertegnede har hun uttalt hun «ikke regner slike spill som kultur».
Dagens kulturminister Trond Giske kunne aldri sagt noe slik. Mye har skjedd på få år i forhold til samfunnets oppfatning om dataspill, og tidligere i vår kunne Giske også legge fram historiens første stortingsmelding om dataspill, der spill nettopp defineres som kultur.
Fra å snakke om sensur og forbud av hensyn til barn, har debatten nylig vendt over til å handle om at aldersgrensene for spill bør respekteres - både fra dem som selger og kjøper spill. Foreldre vet som regel ikke hva de kjøper. Nylig ble det avholdt et ministermøte i EU, der politikerne ble enige om å ruste opp den eksisterende europeiske aldersgrense-ordningen PEGI.
Dette er en positiv utvikling. «Grand Theft Auto» og tilsvarende spill har aldri vært ment for barn, som bør skjermes for slikt innhold. Det betyr imidlertid ikke at det ikke bør eksistere voksen interaktiv underholdning, på linje med voksne og kritikerroste tv-serier som «Sopranos». Tenk om Michael Mann måtte moderere «Heat», slik at filmen også kunne sees av barn?
«Grand Theft Auto IV» lanseres som sagt i dag. Muligens har potensielle kritikere i motsetning til tidligere bestemt seg for å faktisk spille spillet før de kritiserer det. Men med den flaue brisen som foreløpig har vært å spore, er det nesten lov å tro på dataspill som kulturform kan være på vei inn i varmen.
Kanskje kan norske «Age of Conan», som lanseres neste måned, bli sett på som en av de største kulturelle prestasjonene hittil i Norge - i stedet for å møte kritikk for at det ruller et og annet hode i spillet?
LES ANMELDELSE: Noe av det største innen moderne underholdning
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen