• Se bilder fra spillet!

JEG GLEDER MEG faktisk ganske mye til å se «Iron Man» på kino. Ikke fordi jeg forventer meg en historiemessig opptur (norsk manusforfatter til tross), men snarere fordi jeg tror det kan bli en effektmessig raff actionfest. Jeg kan like sånt på en sløv søndag, nemlig.

Det jeg imidlertid ikke liker, er når filmer som i stor grad baserer seg på Marvel-merkenavnet og tonnevis med spesialeffekter blir spillmatisert uten et snev av oppfinnsomhet. Slik de vanligvis blir, kan man godt føye til.

«IRON MAN» ER intet unntak. Greit nok, spillets form er ikke så veldig annerledes enn man kan forvente seg.

Historien om våpenprodusenten Tony Stark, som unnslipper terroristenes klør ved å lage en superståldrakt, innbyr til en actionorgie der du i rollen som Stark herjer rundt som stålmannen selv.

Problemet er bare måten dette er gjort på. Det hele er så klassisk dølt som det kan bli: Her er kuttscene, oppdrag, kuttscene, oppdrag, og så videre. I kuttscenene får du se små snutter (som sikkert ødelegger filmen for dem som ikke har sett den), der skuespillere som Robert Downey Jr. og Terrence Howard bidrar med både stemme og en viss plastskummel likhet.

I oppdragene skal du stort sett bare fly rundt og plaffe ned fiender i lufta og på bakken. Dette skjer i svært repetitive rammer, der du stort sett må gjøre deg ferdig med én del av oppdraget (gjerne av typen «ødelegg seks fabrikkbygg» eller «stopp alle transportflyene») før du kan fortsette til neste del av oppdraget - på slutten dukker det gjerne også opp en boss.

SOM REGEL GÅR dette helt greit for seg, men noen ganger kan det brått gå hett for seg. Du har et visst antall «nye» liv å gå på dersom du dør, men etter en stund er det ubønnhørlig slutt. Da må du spille gjennom hele oppdraget på nytt, med de stillestående, langdryge innledningssekvensene det medfører.

For å unngå en slik død kan du riktignok fordele energien i drakta di etter hvordan situasjonen arter seg - ved å flikke på piltastene kan du tilføre ekstra energi inn i draktas evne til nærkamp, angrep, flyboost eller restitusjon.

Etter hvert som du spiller kan du også oppgradere drakta ved å kjøpe bedre deler med pengene du tjener opp, noe som gjør tidligere oppdrag enklere å perfeksjonere - om du skulle ha noe ønske om slikt. Hvert brett har nemlig forskjellige delmål, som å klare det på en viss tid, samt å for eksempel drepe et visst antall fiender eller redde sivile.

Jo flere slike heltepoeng, dess mer penger får du på bok. Rent uttrykksmessig er «Iron Man»-spillet også ganske fargeløst. Grafikken er sånn passe, og landskapene du virrer rundt i er kjedelige og fullstendig blottet for detaljer og særpreg.

DET VAR KANSKJE for mye å håpe på at «Iron Man» skulle bli et filmspill som skilte seg fra røkla. Til det er det vel for mange spillkjøpere som fortsatt lar seg lure og velvillig lar seg servere oppgulp, bare i ny superhelt-innpakning.

Mon tro om vinden en dag vil snu?

• Se bilder fra spillet!